Så mye metallemballasje kildesorterer vi

Hamos sitt anlegg i Fillan.  Foto: Trond Hammervik

Nyheter

Hittil i år har vi levert inn seks prosent mer metallemballasje enn på samme tid i fjor. I Trøndelag leveres 90 prosent av metallemballasjen til kildesortering, viser ferske tall.

Gjennomsnittspersonen i Trøndelag oppgir at han eller hun leverer 90 prosent av metallemballasjen sin til gjenvinning, ifølge en ny måling Kantar har gjennomført for Grønt Punkt Norge. Det er litt over landssnittet.

– Vi ser at de fleste er flinke til dette nå, etter mange år med fokus på viktigheten av resirkulering og materialgjenvinning. Jevnt over har det nok blitt en enighet i befolkningen om at råvarer bør brukes flere ganger, sier Rune Myrmel, daglig leder for Norsk Metallgjenvinning, i en pressemelding.

I fjor laget lokalavisa Hitra-Frøya en reportasje hvor vi fulgte ulike typer søppel fra dunken her hjemme og ut i verden. Den reportasjen kan du lese her:


Lokalavisa har fulgt veien fra søppel til handelsvare

Når du putter søppel i dunken, starter en lang vei fra øyregionen og ut i verden



Trodde du alt havnet i én haug? Tro om igjen

Hit går de ulike typene avfall fra øyregionen

 

Klem ut kaviarrester med kniv

Den innsamlede metallemballasjen ender på Onsøy utenfor Fredrikstad. Her blir den sortert for gjenvinning av metall og glass. Så langt i 2019 har det kommet inn seks prosent mer metallemballasje ved dette anlegget sammenlignet med samme tid i fjor.

– Det er svært bra, men jeg tror de fleste husholdninger likevel har litt å gå på. For eksempel er det nok mange som kaster kaviartuben i restavfallet fordi de ikke får ut alt pålegget. En tube blir tom nok om du klemmer ut restene over kanten på benkeplata eller med en kniv, og da har du i tillegg redusert mengden mat du kaster, tipser metallsjefen. Han legger til at du også må huske å ta av plastkorken før tuben sorteres som metallemballasje.


Janne kjører rundt i Hamos´ best bevarte "hemmelighet"

- Det er veldig få som tar kontakt, sier Janne Espnes. Hun kjører rundt på Hitra og Frøya i en passe stor lastebil med blå førerhytte.



Rune Myrmel, daglig leder for Norsk Metallgjenvinning, tipser om hvordan du kan få mest mulig matrester ut av en tube.  Foto: Beathe Schieldrop

 

Stor miljøeffekt

Myrmel har et særlig stort ønske om at mer av aluminiumsemballasjen som sendes ut på markedet kommer tilbake igjen. Å smelte om aluminium krever nemlig bare fem prosent av energien som brukes på å fremstille jomfruelig aluminium.

– Foruten tuber med kaviar og smelteost finner du aluminium i trau fra fiske- og kyllingprodukter, i bokser fra leverpostei og makrell i tomat, i skåler fra formkaker, i begeret som hunde- og kattemat kommer i, så vel som i grillfolie, ofte kalt sølvpapir, sier Myrmel.

Selv om skåler og trau ofte har fastbrente matrester på seg etter en tur i stekeovnen, er det som regel en smal sak å få emballasjen ren nok til å kunne resirkuleres.

– Ha litt oppvaskvann i stekeformen, eller la den stå i potetvannet. Da løsner matrestene såpass at du lett får fjernet dem med oppvaskkosten, sier Myrmel.


Føler seg avhengige av plast

Familien Wingan synes det er vanskelig å begrense plastbruken, men vil gjerne prøve.

 

Godt voksne villaeiere er flinkest

Ifølge Kantar-undersøkelsen leverer eldre inn en høyere andel av metallemballasjen sin enn hva yngre gjør. Personer som bor i rekkehus og villa leverer inn en større andel enn de som bor i blokk eller leilighet. Utdanning og inntekt har derimot lite å si for andelen som kildesorteres, viser statistikken.

Det er bedriftene som produserer, importerer eller pakker produktene sine i metallemballasje som betaler for gjenvinning av emballasjen. Dette gjør de gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.