Helgetanker

- Sorgen og gleden de vandrer til hope

Birgith Østnes 

Nyheter

Denne salmen har mye livsvisdom i seg. Vers etter vers snakker den rett inn i den situasjonen mange av oss befinner seg i. Den beskriver livet på godt og vondt.

I min jobb som sokneprest opplever jeg stadig dette – sorg og begravelse – nyfødt barn og dåp – sorg og glede. Noen ganger til og med i samme familie. Det er ikke alltid like lett å omstille seg etter å ha vært med dødsbudskap og så ha dåpssamtale. Men – slik er livet.

De årene jeg jobbet i prestetjenesten på sykehuset i Namsos var dagene mest fylt av tristhet, jeg ble aldri tilkalt på fødeavdelingen når det var gledesscener og tårer av glede, nei – kun når det uforståelige hendte, det som ikke var forventet og tårene som rant var tårer av uendelig sorg – sorg over det som aldri ble. Da var det «medisin» å ha ekstraoppdrag med konfirmantene – energifulle og livsglade ungdommer – de gav meg en glede så jeg «glemte» at jeg var sliten. Igjen dette – «sorgen og gleden de vandrer i hopes».

Noe mange strever med og ofte spør meg om; er det lov å være glad når andre har sorg. Er det lov å le når andre gråter. Er jeg ufølsom, lite solidarisk eller et dårlig medmenneske i min oppførsel. Dette er noe jeg også spør meg selv om noen ganger. Det er ikke lett. Mennesket er skapt til å le og gråte, og i Bibelen hos Forkynneren står det at «alt har sin tid.»

Ja, det er lov å le og å være lykkelig. Det er lov å være glad for livet. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om våre medvandrere. Vi kan allikevel bry oss om de som sørger, de som har det tungt. Du gjør ikke noe galt.

En av de tingene jeg synes er herlig er når jeg har sorgsamtaler og opplever at latteren sitter løst når gode og artige minner dras frem, da kommer latteren og blander seg med tårene. Det blir et unikt øyeblikk. Latter, tårer, glede og sorg, alt som et tegn på kjærlighet til den som er død.

I dag – i disse tider vi nå har i samfunnet nasjonalt og her lokalt, på Hitra, Frøya og Øyrekka – går også sorgen og gleden side om side. Ingen skal skjemme seg over at de er lykkelige, ingen skal tenke at jeg er et ufølsomt medmenneske. I motsatt tilfelle skal ingen tenke at jeg må holde sorgen for meg selv. Jeg vil ikke ødelegge den gode stemningen med mine tårer. Til dere alle, enten sånn eller sånn – vær den du er – vær der med sorgen din, med tårene dine, og du som er lykkelig, vær der med latteren din og gleden din. De hører faktisk sammen. Det er dette som gjør oss til hele mennesker, slik vi er skapt. Livet vårt er slik at «alt har sin tid».

La oss være medvandrere som tåler og forstår hverandres situasjoner. Som gleder oss med den glade og gråter med den som sørger. Mitt ønske er at dette skal prege oss i det nye året – oss på Hitra, Frøya og Øyrekka. Så jeg sier: Godt nytt år, kjære medvandrer!

«Herren velsigne deg og bevare deg, Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig, Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»

Birgith prest