Pressens Faglige utvalg uttaler:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel på nett i Hitra-Frøya,

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt. 17., Pb. 46 Sentr. 0101 Oslo. Telefon 22405040, Fax 22405055, epost: pfu@presse.no 

Nyheter

Klagen gjelder en nyhetsartikkel på nett i Hitra-Frøya, der en politibetjent stiller spørsmål ved hvordan saken ble håndtert da politimesterens bror var involvert i en alvorlig båtulykke. Han forteller blant annet at det ikke ble opprettet straffesak, noe som ble bestemt av politiledelsen.

 Det fremgår at Spesialenheten for politisaker har etterforsket saken, og konkludert med at «intet straffbart forhold anses bevist». Det var en annen tjenestemann som anmeldte saken, og det framgår at han i papiravisen uttaler at han vurderer å anke henleggelsen, fordi han mener Spesialenheten ikke har snakket med nok kilder.

Daværende lensmann er kontaktet og gjengitt i artikkelen.


Klager er Sør-Trøndelag Politidistrikt med samtykke fra den omtalte politimesteren. De mener avisen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de berørte, ettersom de ikke ble gjort kjent med publiseringen i forkant. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6. Klager mener også kildebruken er ensidig, og mener politidistriktet burde fått anledning til samtidig imøtegåelse.


Hitra-Frøya vedgår at familien burde vært varslet, men påpeker at dette er beklaget og skværet opp i etterkant. Den viser til artikkelen på papir samme dag som den påklagede artikkelen ble publisert, og anfører at den var en del i en løpende nyhetsdekning, og at kildebruk og arbeidsmetoder derfor må ses i sammenheng.

Slik avisen ser det, har rett person, lensmannen, fått imøtegå kritikken.


Pressens Faglige Utvalg vil påpeke at mediene har en selvsagt rett til å ettergå denne type politietterforskninger, og å forsøke å avdekke mulig kritikkverdige forhold.

En politibetjent som selv var involvert i arbeidet med saken lokalt, må være å anse som en svært relevant kilde, og utvalget mener at avisen har vært tilstrekkelig kritisk i sitt kildevalg.


Hensynet til pårørende er også et sentralt punkt i klagen, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.6. Utvalget sier seg enig med partene i at familien med fordel kunne vært varslet om den påklagede nettartikkelen. Utvalget mener imidlertid at opplysningene og kritikken som fremkommer er svært parallell til det som fremkommer i papiravisen samme dag.

Artikkelen på papir var politimesteren informert om, og utvalget mener det her må være tilstrekkelig. Utvalget merker seg samtidig at avisen har beklaget mangelen på varsling overfor familien i etterkant.


Når det er sagt, er det åpenbart sterke beskyldninger som fremkommer i artikkelen. Slik utvalget ser det, er disse rettet mot den lokale politiledelsen, og mot politimesteren. Daværende lensmann har fått mulighet til å imøtegå beskyldninger samtidig, det har derimot ikke politimesteren.

Ettersom det i hovedsak var de samme forholdene han ble forespurt om å kommentere av journalisten i papiravisen, mener utvalget dette må anses som tilstrekkelig i en løpende nyhetsdekning. Avisen burde imidlertid påpekt, også på nett, at politimesteren var forespurt, men ikke ønsket å uttale seg om forholdene, noe som følger av Vær Varsom-plakatens krav til samtidig imøtegåelse (punkt 4.14.)


På dette punkt har Hitra-Frøya opptrådt kritikkverdig.



Oslo, 26. november 2013

Hilde Haugsgjerd, Line Boer Borrevik,

Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile,

Øyvind Brigg, Håkon Borud, Amal Aden