- Dette er julaften, 17.mai og alt på en gang, beskrev Hitra-ordfører Ole Haugen fra talerstolen, om begivenheten som vil prege både Sandstad og øyregionen i lang tid framover.
Tilstede var også Strand Seniorbrass som underholdt publikum under åpningen. Nå har jeg vært heldig nok til å få se en tidlig smakebit på juleforestillingen.
I det jeg kommer inn døra er korpset allerede i gang. Jeg prøver å snike meg inn like stille som en mus, men føler meg som en elefant da jeg nærmest ramler på plass mellom to damer som er i ferd med å puste ut på kornettene sine. Jeg er i ferd med å få pusten tilbake.
[M:RIGHT]
- Jeg må stille deg et viktig spørsmål
- Der har vi journalisten, ja, sier dirigent Roger Lund, mens jeg ser noe forfjamset opp.
- Har du spilt noe instrument, du da?
- Jeg prøvde vel gitar så vidt på barneskolen, men det funka dårlig. Jeg klarte aldri å få flytta fingrene fort nok, svarer jeg og salen ler litt.
- Man kan få mye ut av et dårlig utgangspunkt, sier Roger og salen ler mer.
De fortsetter å spille litt mer da jeg får øye på noe rart. Roger har jo ikke sokker på inne. Og det er rimelig kaldt i salen. Selv over parkettgulvet.
Etter de har spilt ferdig, må jeg benytte sjansen til å finne ut hvorfor han utsetter føttene sine for neglesprett, koldbrann, og det som verre er.
- Jeg har et viktig spørsmål til deg….
Det er helt stille i salen. De bare sitter å venter på at noen skal signalisere dem i aksjon.
- Hvorfor bruker du ikke sokker inne?
Latteren sprer seg fort igjennom alle. Til og med den sokkeløse dirigenten.
- Hahaha. Jeg hadde ikke helt forventet det spørsmålet.
- Er det ikke kaldt?
- Hehe, nei det er ikke noe problem det, svarer Roger og etter en stund forstår jeg hvorfor. Føttene beveger seg raskere enn trommestikker, når han er i gang.
- Vi kan jo ikke alle ha slike sokker som deg heller, og fortsetter han.
Hele salen ser på lestene som minner mistenkelig på noe småbarn ville brukt fargestifter på for første gang. Sånn for ordens skyld er det forskjellig mønster og fargeskalaer på de to ulike sokkene også.
Salen ler videre.
[M:RIGHT]
- Trodde du ”en bussjåfør” var norsk?
Strand Seniorbrass bytter dirigent og nederlandske Gerard Rooker overtar stafettpinnen. Nå skal det øves til årets tradisjonelle julekonsert.
Han er slettes ikke fremmed for å gjøre det heller, ettersom han utdannet dirigent, og har hatt ansvar for svært store grupper i både inn-og utland.
- Ok. Folkens! Da skal vi spille en julemelodi som dere kanskje kjenner igjen. Den er inspirert av en ”God natta”-sang, som jeg pleier å synge med barna mine. Selv om mange tror den er norsk, er den nok ikke det, avslører Rooker.
Jeg har vel sjeldent vært like overrasket som dette.
Unntakene må være at ”The Julekalender” eller ”Olsenbanden” (eller noe annet der Arve Opsahl er med tydeligvis), egentlig ikke er norske originale ideer. Til tross for at de føles så ”norske”.
Dette må sjekkes ut nøye med dirigenten.
- Trodde du ”En bussjåfør, en bussjåfør var norsk? Nei, det er nok en melodi fra en julesang som er fra Tyskland, så jeg må nok skuffe deg der, ler Rooker da undertegnede spør.
- Men slapp av. Det blir både klokkespill og bjeller i julemelodien vår, så det skal nok bli julestemning, selv om man kan høre litt fra den buss-melodien, forsikrer han.
[M:RIGHT]
Eggen: - Dere har det lettere
Mens de fortsetter å øve, tar jeg meg en tur på gangen for å snakke mer med Roger. Heldigvis er det ikke en skjennepreken om sokkene eller mangel på melodikunnskap vi skal snakke om.
- Jeg møtte Nils Arne Eggen en gang. Han sa jeg var heldig som dirigerte et korps. De gjør jo hva du sier. Hadde spillerne gjort det jeg sier hadde RBK skåret flere mål også, forteller Roger såpass engasjert at han ligner på trenerlegenden der han står.
Etter snart 25 år hos Strand Seniorbrass har Roger vært med på det meste.
- En gang husker jeg at vi måtte stanse åpningsnummeret og be alle starte opp på nytt igjen.
- Jøss. Hvordan reagerte korpset?
- De var langt mer konsentrert denne gangen og leverte langt bedre.
- Tror du publikum hadde lagt merke til det om du ikke hadde stanset fremføringen?
- Vanskelig å si, men det tror jeg. Men jeg håper de nå sitter igjen med den andre forestillingen vår. Da var vi slik vi skal fremstå, mener han.
Korpset består av rundt 35 personer fra 16 år til 70+.
- Det fantastiske med musikk er at alle kan delta. Uansett hvor gammel du er eller hvor du kommer i fra. Noter er det samme alle steder i verden og er nok det mest internasjonale språket vi har, smiler dirigenten.
Mer av juleforestillingen kan jeg ikke røpe foreløpig, så resten av melodien forblir en hemmelighet enn så lenge.
Fra uthus ved veien til gudommelig utstilling
Inne på turistservicen kan det nok fort tenkes at det blir snakket litt mer internasjonalt enn trøndersk dialekt også.
Fra å ligge som et eget lite uthus ved veien, har de for en stund tilbake bygget terminalbygget ved hurtigbåtkaia, og flyttet inn i ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Det har gitt litt uvante effekter i starten.
- Det er nok en god del som har et ti-minutt eller kvarter til overs etter at de har vært innom Ægir-utstillingen. Da kommer de innom oss.
- Hvordan er du til å pakke inn julegavene da?
- Hehe, nei, jeg er vel ok. Men jeg må vel nesten bare kjøpe inn noe julepapir, fordi det er flere som lurer på om vi kan pakke inn gavene, avslører Brevik.
- Gøy å være en av de første
Som en av de første som etablerer seg i nærheten av Kysthavna, har John Birger god tro på fremtiden.
- Å være en av de første bedriftene som er her, er selvsagt veldig gøy og spennende. At vi har mulighet til at det kommer hurtigbåter rett inn i senteret kommer nok til å bli en klar fordel. Så får vi satse på at Hurtigruta også begynner å komme innom her etter hvert. Det hadde ikke vært dumt, ler han.
[M]
Sandstad