Men enkelte stedsnavn er så gamle at grunnordet later til å ha gått av bruk allerede før gammelnorsk tid, slik at betydningen av navnet ligger skjult i et fjernt historisk mørke. Men også da kan navneforskere med djup innsikt i gammelt språk og gammel navngiving ofte finne fram til rimelige tolkninger ut fra «kvalifisert gjetning».

Navna "Frøya" og "Hitra" gir gode eksempel.Frøya, som på gammelnorsk hette Frøy, har antakelig hett Fraujo eller Frauja i urnordisk og Frowon, Frawan eller Fraujan i urgermansk. Gudenavna Frøy og Frøya (på gammelnorsk Freyr og Freyja) er laga av samme ordstamme, og det er også gammelnorsk frár = "sprek, rask", og likedan et gotisk ord frauja som betydde "herre". Vårt ord "frue" har samme opphav og betydde opprinnelig "herskerinne". Alt dette må gå tilbake på en indoeuropeisk ordstamme prouon som betydde "herre" (merk at indoeuropeisk p blir til f i germansk). Skudd fra denne stammen, med opprinnelig p i behold, finnes i gammelslavisk pruvu = "den første", i gresk (attisk) prora = "forstavn" og i gammelindisk (sanskrit) purva = "som er foran, først". (Språkhistorisk kan vi føre denne oppnøstinga enda et skritt: Det opprinnelige prouon må være en avledning av en indoeuropeisk preposisjon, pro, som betydde "framover, foran".)

Øynavnet Frøya betyr etter dette "den fremste øya". Det høver godt både for Frøya her på Trøndelagskysten og for Frøya ytterst i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane (der uttalt Frøyna). Denne tolkningen rår det derfor liten tvil om.

Verre er det med Hitra. Denne øya hette på gammelnorsk Hitr eller Hitrar (flertall). Men hvilket ord som ligger til grunn, er det vanskelig å se. Heldigvis finnes det også ei anna øy som bærer dette navnet. Det er øya Hidra ved Flekkefjord, som hadde samme entalls- og flertallsform i gammelnorsk som Hitra her i Trøndelag. Hva kan betydningen være? Har øyene noe til felles?

Det antas som mest trulig at navnet kan føres tilbake til ei germansk rot hi- med betydningen "skjære av, skille fra". I indoeuropeisk må denne rota ha hett kei- eller skei- (indoeuropeisk k blir til h i germansk). Skudd fra denne rota finnes bl.a i gammelindisk chidra = "splitta, splintra" og i avestisk (et utdødd persisk språk) sidra = "hol, åpning". I indoeuropeisk form kan Hitra ha hett Kidro, Skhidro e l og betydd "den oppskårne øya". Det er de store fjordene det da siktes til.

Oppskjæringa var enda tydeligere den tida øya fikk navnet sitt, for da gikk havet noe høgere enn i dag.

Flere eldgamle øynavn synes å ha sitt opphav i denne rota, hi-: Hisarøy i Gulen i Sogn og Fjordane, Hisøy ved Arendal og Hisingen ved Göteborg, kanskje også Hinnøya i Vesterålen.Dette er gjetninger, men ukvalifiserte gjetninger er det ikke. (Tolkningen av navnet Hitra har vi professor Oddvar Nes å takke for.)

Stedsnavn fra eldre steinalder?

Med navn som "Frøya" og "Hitra" er vi langt tilbake i tida før Kristi fødsel. Kan det tenkes at det finnes stedsnavn som går tilbake til den eldste tida, da veidefolka i eldre steinalder gav navn til landskapet?

Dessverre, så gamle er det lite håp om at stedsnavna våre er. For sia eldre steinalder har det (minst én gang!) skjedd et språkskifte. Det var da indoeuropeisk folk og språk trengte inn. Det må ha skjedd på 2000-tallet f Kr, altså i yngre steinalder, med den såkalte stridsøks-kulturen. Eldre enn det kan stedsnavna våre vanskelig være.

Å? - kan de ikke det? Kan ikke indoeuropeerne ha overtatt stedsnavn fra det gamle språket?

Det kan de godt! I enkelte gamle stedsnavn som vi har vanskelig for finne noen rimelig «indoeuropeisk» tolkning av, er det nærliggende å tru at dette har vært tilfelle. Problemet er bare at det gamle språket er utdødd og ukjent. Indoeuropeisk språk fortrengte og raderte ut urspråka i omtrent heile Europa. Vi aner ikke hva slags språk som ble talt her før. I Vest-Europa (vest for Sameland, Finland, Estland, Latvia og Ungarn) er det i dag bare én levning igjen av før-indoeuropeisk språk, og det er baskisk, som tales i et område innerst i Biskayabukta. Men det er optimistisk å tru at en skal finne gammelt språkmateriale i Baskerland som kan forklare u-tolka stedsnavn i Norge! Lite håp om hjelp er det visst også fra samisk. Det ser f.eks ut til at alle gamle samiske ord for sjø, båt og sjøfart er lånt fra nordisk (indoeuropeisk) språk. Samene kan derfor vanskelig ha bodd langs Nordvegen (Norskekysten) før indoeuropeerne kom hit.I teorien kan det finnes norske stedsnavn som går tilbake til eldre steinalder. I praksis er imidlertid den øvre aldersgrensa for stedsnavna våre 4-5000 år. Men det er da sannelig også noe! Og om vi synes vi må ty til et før-indoeuropeisk opphav for å forklare et navn, så blir det bare en forklaring på uforklarlighet. Et forsøk på tolkning på dette grunnlaget kan vanskelig bli anna enn rein spekulasjon.