- Vi ønsker at flyktningene skal få mulighet til å praktisere og kommunisere et mest mulig levende norsk språk. For å nå dette målet sender vi elevene til praksisplasser ute i bedrift i løpet av introkurset. Arnold Jobotn ved Rema har vært suverent flink til å ta imot folk til språkpraksis, skryter flyktningekonsulent i Hitra kommune, Tone Larsen.

- Fillan skole, Fillan barnehage og Hitra Helsetun har også vært svært åpne for å ta i mot flyktninger på språkpraksis, supplerer leder i Hitra voksenopplæring, Svein-Jarle Slenes.

God motivasjon for læring

- På introkurset lærer flyktningene å snakke bokmål, men ute i bedrift vil de møte dialekt og da særlig trøndersk. Trøndersk er gjerne en liten utfordring i starten, men de aller fleste tar dette greit etter hvert da de har god motivasjon for læring, forteller Slenes.

Målet med å sende elevene ut i bedrift er både å gi dem språkpraksis, men også gi de erfaringer fra norsk arbeidsliv.

Larsen og Slenes håper nå at flere bedrifter melder seg, slik at de ti flyktningene vil ha en praksisplass i løpet av januar. I begynnelsen ser de for seg at flyktningene er i bedrift fra en til tre dager i uken. Dette over en periode på tre måneder, med mulighet for forlengelse. De presiserer at bedriftene vil få oppfølging fra voksenopplæringa så lenge de har flyktninger på utplassering.

- Vil lære meg faguttrykk

Noen av flyktningene har noe yrkeserfaring fra hjemlandet. Yonas Issack fra Eritrea forteller at han har litt erfaring fra et bilverksted i hjemlandet, og vil gjerne få prøve seg i en tilsvarende bedrift på Hitra også.

- Jeg tror kanskje at språket vil være litt vanskelig i starten, men ser frem til å lære mange faguttrykk på norsk, forteller Yonas Issack.

Nå krysser Larsen og Slenes fingrene, og håper at det vil ordne seg med praksisplasser til Yonas og de ni andre bosatte flyktningene.