Fløtta ut

Marita Hammervik-Owen (27) var bare 16 år da hun sa hun ville studere i USA. Som sagt, så gjort.

- Jeg ville et år ut som utvekslingsstudent. Det var nok et litt tøft valg å ta, jeg visste vel ikke helt hva jeg gikk til. Men når jeg hadde sagt det, måtte jeg fullføre, forteller frøyværingen med et smil. Etter ett år på amerikansk highscool bar det videre til fullføring av videregående skole i Trondheim, og deretter rett på seks år ved Menighetsfakultetet i Oslo, der hun fullførte utdannelsen som prest.

- Siden sommeren 2013 har jeg vært sokenprest i Meldal og Løkken. Den gang var jeg landets yngste sogneprest. Siden har det kommet ei som er yngre enn meg, forteller Hammervik-Owen på telefon fra Meldal.

- Så du var tidlig ferdig med utdannelsen?

- Jeg, ingen friår eller reiseår.

- Men du reiste jo til USA?

- Jo, det var en del av videregående skole.

- Og deretter har du ikke sett deg tilbake?

- Jeg har ikke bodd på Frøya siden, nei, om det er det du mener. Men jeg er utover en gang i blant, litt for jobb og litt for å besøke familie jeg har igjen. Kanskje fire ganger i året. Nå bor jeg her i Meldal, i presteboligen tilknyttet kirkebygget.

- Noe håp om få deg tilbake hit til øyregionene noen gang, da?

- Jeg vet ikke, jeg har i alle fall ingen umiddelbare planer om det. Men jeg tenker at Frøya og øyregionen har alt mulig å tjene på å gjøre det mer attraktivt å bosette seg, både med tanke på arbeidsliv, gode ordninger med barnehager og fritidstilbud for barn og unge. Gikk du ikke på fotball på 90- og 2000-tallet, var ikke en sabla masse akvitieter å ta del i. Det handler om å skape et fellesskap som alle føler seg inklidert i, som mange kan ta del i, sier hun.

- Er det noe du savner fra øyregionen?

- Vatnet og sjøen aller mest. Folk her i Meldal blir veldig forbauset når jeg tar i en fiske og tør gjøre den opp fiske. De har nok ikke koplet at jeg kommer fra sjøen. Det er det jeg først og fremst kommer på.

- Noe du ikke savner også, kanskje?

- Jeg syns kanskje at det kan være utfordrende å bo på et så lite sted og ikke ha noe sted "å gjemme seg". Det er tøft å være annerledes, tøft ikke å være som alle andre, ikke gjøre som alle andre og ikke ta samme valg som andre.

- Du har jo selv tatt et yrkesvalg som ikke er veldig utbredt?

- Ja. I det hele tatt det å ha en tro, og at tro er noe man snakker, det er kanskje enklere på større steder. Det er ikke perfekt på større steder heller, men jeg tror alle har behov for å høre til et sted og være en del av fellesskapet.

950 50 030 Bjorn.Ronningen@hitra-froya.no