Dette var den vanlige måten våre indoeuropeiske forfedre laga ordpå. En ordstamme bestod av rot + stammesuffiks, og til dennestammen føyde de så ulike bøyningsendelser (bl.a for å markerekasus, dvs ordets funksjon i setningen). Suffiksa hadde sinefunksjoner, som å lage ulike ordklasser (substantivet barn er f.ekslaga av verbet bære med et -na-suffiks), suffikset -l gaforminskende betydning (bevart i verb som tukle, kravle), menssuffikset -r ga repeterende betydning (bevart i logre, glitre,klore) osv. Som eksempler på gamle suffiks istedsnavn kan vi nevne -m(Dolm),-n, -sn, (Fosna), -s (Tromsa),-l (Svingla), -tr (Titran, Flotra),-ing (talltike eksempel, bl.aTonningen),

Dolm (dåLm) er i vår tid navn på gård og kirkested, men har nokopprinnelig betegna heile den store, langstrakte øya som i dag gårunder navnet Dolmøya, og som er skilt fra Fast-Hitra medDolmsundet. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1433, «afDolma» (dativ). Navnet på øya og gården må da i gammelnorsk tid halydd Dolmi. Navnet finnes også på ei øy i Nærøy kommune (Dolma), ogkanskje også i gårdsnavnet Dolmset i Åfjorden. Navnet ser ut til åvære en -m-avledning. Rota er trulig den samme som i detgammelnorske hokjønnsordet dul = "skjuling", som også finnes inynorske dialekter som intetkjønnsord, dul = "skjul, gjømmested".Navnet må sikte til de gode havneforholda iDolmsundet.En holme i Dolmsundet, øst forDolm og Hopsjøen, heter Fosna (fó:s´na). Dette er et øynavn somfinnes flere steder på kysten, best kjent i vårt område erStorfosna, men ellers forekommer navnet et par steder påVestlandet, i Fosnavågen på Sunnmøre og i Fosnes i Ytre Namdalen.Fosna er også det opprinnelige navnet på Kristiansund. Tolkinga ergrei. Overalt angir navnet gode tilfluktssteder for sjøfarende. Dengammelnorske forma er Fólgsn, som betyr "gjømmested". Det er en -n-eller -sn-avledning av et sterkt verb fela = "gjømme, skjule", medfortids-partisipp folginn = "gjømt". Tromsa (trómm`sa) finnes somnavn på øyer flere steder, bl.a ved sørenden av Skogsøya i Mausund.Sørvest for Gjæsingen ligger de tre store øyene Stortromsa,Metromsa og Vardtromsa tett i lag. Navnetfinnes også på Helgeland og i Troms (som har navn etter øya sombyen Tromsø ligger på, og som på gammelnorsk het Trums). Tromsafinnes også som elvenavn (i Namdalen og Gudbrandsdalen). Navnet eren -s-avledning. Noen forskere setter navnet i forbindelse medstraum (der s'en da er falt bort). Andre trur navnet er en-s-avledning av ei rot trem = "trippe, løpe". I alle fall er detstraumforholda i sjøen eller vatnet som har gitt grunnlag fornavnet.Svingla (svéng´La) er den nordligsteøya nord for Uttian, mot Gjæsinghavet. Øya er høgvoren, den liggergodt markert, og dette tilsier at navnet er gammelt. Det må være en-l-avledning. Rota synes å være den samme som i verbet svinge, mendette verbet finnes ikke i de gammelnodiske språka, det er seinerekommet inn fra tysk (men det finnes både i urgermansk og iindoeuropeisk, med betydningen "bøye, svinge, dreie"). Verbetsvingle, derimot, (hos oss uttalt svéng`éL), kjennes i toforskjellige betydninger i norske dialekter: (1) "svi av hår ellerfjær", (2) "tumle, vingle, fortumles, bedøves". Betydning 2, somsynes aktuell her, må være en forminskingsform av svinge. Vi antarat vi her har den språklige betydningen av øynavnet Svingla - sjølom vi ikke ser heilt klart for oss hva det konkret siktestil.I fritt hav søraust for Gjæsingen liggeren liten holme som bærer navnet Flotra (fLått´ra). Holmen liggergodt markert, som den innerste av Gjæsingøyene, inn mot Frohavet.Navnet synes å være en -tr-avledning og av samme rot som verbetflyte (den indoeuropeiske rota er pleu- = "renne, svømme, gyte,fly, flagre"). Både i gammelnorsk og i nynorske dialekter kjennervi intetkjønnsordet flot = "flyting, noe som flyter", og idialektene kjennes også verbet flotre = "flyte så vidt det er"; ogintetkjønnsordet flotr = "noe som flyter spredtomkring".Vi har drøyd i det lengste med å taopp navnet Titran (titt`ran) (gammelnorsk Títrar), av den enklegrunn at vi har skuffende lite å si om det. Men nå kommer vi visstikke utenom. Det synes klart at navnet er en -tr-avledning, meningen seriøs navneforsker har vågd å si noe om hva rota ti- kanbety. Men vi - halvstuderte røvere og uforferda stuntmenn - kasteross nå ut i det!Det synes som vi har densamme rota i rein form, uten suffiks, på andre enden av Frøya, inavnet Tian (ti:`an) (gammelnorsk Tíar). Både Tian og Titran harflertallsform. Hvis de har samme rot, kan det bidra til å løysemysteriet.Vi tar en råsjangs på at når Titranog Tian ligger på hver sin ende av Frøya, så er rota i slekt medordet ende, urgermansk andia-, indoeuropeisk antiós = "liggendeforan en, overfor", jfr gresk antios = "overfor, imot", latin ante= "foran" og sanskrit ántyah = "den ytterste, siste" (Dansk etym.Ordbog).Hjelp - dette gikk visst ikke bra(halvvegs brekt nakke). Det var et forsøk, men nakken vår sier atdet ikke var forsøket verdt. Når ingen andre har funnet svaret,hvorfor skal vi tru at vi kan vi finnedet?Av Johan G. Foss