Aldri har ungdom vært bedre enn nå.

De er pliktoppfyllende og opptatte av å gjøre det godt på skolen. De drikker mindre og er mer lovlydige.

Samtidig står kanskje dagens ungdomsgenerasjon overfor et større press og høyere forventninger enn tidligere.

- Foreldre sier de vet hvordan det er å være ung, men det er helt forskjellig, sier ungdommene lokalavisa har pratet med.

[M]

Elevrådet

Fredrik Tobias Årvik (blir 18), Ryanova Köckeritz (18), Petter Lervik (17), Tommy Meland (16), Yasmin Udseth (17), Kristina Wahl (blir 17) og Maja Kucharska (16) går alle på Hitra videregående skole.

De sitter i elevrådet på skolen og går forskjellige studieretninger innen elektro, helse, studiespesialisering og byggteknikk.

Stiller høye krav til seg selv

Ungdommer i Norge har alle muligheter til å bli det de vil i yrkeslivet. Enkelte legger et voldsomt press på seg selv for å oppnå gode karakterer og komme inn på utdanningen de ønsker.

- Enkelte isolerer seg helt og konsentrer seg bare om skolen, sier Yasmin som går studiespesialisering. - De stiller så høye krav til seg selv at nest høyeste karakter 5, blir sett på som et dårlig resultat for dem, sier hun.

- Jeg føler ikke det er sånn i klassen vår, sier en av elektrogutta. - Noen orker ikke bry seg om karakterer og går elektro bare for å gå noe, mens andre er opptatte av å gjøre det bra igjen.

- Det er mange jobber å velge blant innen elektro, og lett å få seg jobb etter skolegang, supplerer en annen, - men man må ha gode karakterer hvis man ska jobbe på for eksempel Nordsjøen, slik en del vil.

- I klassen vår er det flere som har gitt opp og slutta i år. De har droppa ut eller skiftet linje, sier en av studiespes-elevene.

Lavmål å droppe ut

Alle syv ungdommene jeg prater med, har det klart hva de skal gjøre etter videregående.

Da skal de gå videre utdanning og de vet hva slags jobb de kunne tenkt seg. En vil bli byggingeniør, mens ande yrker som nevnes er kriminaletterforsker, ambulansearbeider, fysioterapeut og skipselektriker.

De som ikke går videre skolegang, blir sett ned på forteller ungdommene, - det er ikke lavmål å gå yrkesfag, det er lavmål å droppe ut etter ungdomsskolen, sier de.

- Jeg har valgt min videre utdanning, fordi jeg vil at foreldrene mine skal bli stolte av meg, sier en av guttene.

- Blir gal uten nett

De fleste ungdommer nå til dags, er tilgjengelige nesten hele tiden.

- Jeg blir gal om jeg ikke har tilgang til nett, sier en av ungdommene og flere av de andre nikker enig.

Alle sju har opplevd at sosiale medier, internett og gaming har forstyrret nattesøvnen, i hvertfall av og til.

- Hvis man først begynner en samtale på nett, så kan det være vanskelig å avslutte den og man blir holdende på å snakke utover natten også, sier en av jentene.

- Hvis jeg legger fra meg mobilen, men hører plinget av en ny melding, da klør det etter å svare, sier Maja.

[M]

Går utover døgnrytmen

Alle klasser har noen elever som nærmest sover i timene, sier ungdommene.

- Enkelte sitter oppe å gamer til langt på natt. Hvis de har fått seg nytt spill, er det gjerne om å gjøre å runde det fortest mulig, sier en av guttene.

- Man hører om de som har sittet oppe til klokka fem på morgene for å spille, før de skal på skolen etterpå, sier Tommy.

Og alt dette går vel utover døgnrytmen?

- Døgnrytme, hva er det for noe? Det har jeg ikke hatt siden tiende klasse, sier Fredrik.

Har lyst til å se bra ut

Ungdom står ovenfor en ytre påvirkning fra blant annet media, reklame og blogger.

- Er det stort press på dere å se bra ut?

- Både ja og nei. Det varierer hvilken linje man går tror jeg. Går man salg og service må man pynte seg, sier Yasmin.

- Du har de som pynter seg hver dag og de som sminker seg i friminuttene på skolen, men ingen blir pressa til det.

- Men man har jo lyst til å se bra ut å, sier en av de andre ungdommene.

Selv mener de at de ikke påvirkes særlig av ytre faktorer.

- Jeg går i det formen og kroppen føler for jeg, sier Petter og flere av de andre sier seg enig.

- Kanskje er dette et større problem for de som er yngre enn oss, de som går på ungdomsskolen og prøver hardt å passe inn.

- Man slutter å bry seg om hva alle andre mener etter hvert, for hvorfor skal man bry oss om det? sier videregående-elevene.

Enkel tilgang til narkotika

Lokalavisa gjorde før jul et større intervju med daværende lensmann Per Christian Stokke, hvor han uttrykte bekymring rundt økt narkotikabruk blant ungdom i øyregionen.

- Narkotikabruken foregår i enkelte gjenger og politiet vet hvem det er som bruker narkotika her i øyregionen. Dessuten tror vi bruken av narkotika på Hitra går nedover, sier ungdommene.

- Vi hører om enkelte ungdommer som er påvirket av narkotika, og har forsåvidt sett det selv også, men ikke at det brukes narkotika på fest. Bruken foregår nok heller privat, eller på vorspiel og nachspiel, sier ungdommene.

At det er lett tilgang til narkotika i øyregionen er de ikke i tvil om, - man får tak i narkotika hvis man vil, bekrefter ungdommene.

For dårlig busstilbud

Ungdommene synes de har et godt fritidstilbud på Hitra og Frøya og ramser opp ulike aktiviter de kan være med på. Håndball, fotball, MMA, vektløfting, bilsport, judo, taekwondo, tennis, basket, volleyball, kiting, kajakk, skyting, turning, cheerleading og kulturskolene nevnes.

- Tilbudet er bra, og det er ikke bare idrettstilbud å velge blant, så det er litt hva man gjør det til selv, sier ungdommene.

Det verste er egentlig å komme seg rundt til de ulike aktivitetene. Busstilbudet er for dårlig, sier de alle sammen.

- Man må skaffe seg skyss hele tiden når man skal noe, og det går heller ikke busser som passer til treningstidene.

- Det er vanskelig når man ikke kjører selv og ikke bestandig voksne orker å kjøre på oss. Dyrt er det også å fylle bensin på mopeden når man ikke jobber.