Kreftforeningen har en hovedinnsamling i året kalt "Krafttak mot kreft", forteller Linda Skjærvik, kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen.

Utfordrende å dekke alle

- Det er russen som er vår hovedsamarbeidspartner og de går med bøsser for oss, når aksjonen holdes i løpet av de to første ukene i mars.

Aksjonen er landsomfattende, - men på plasser som Frøya og Hitra hvor folk ikke bor så tett er det utfordrende å dekke alle områder, derfor vil vi utvide innsamlingen i øyregionen i år. I tillegg til russens bøsseinnsamling, vil vi utfordre næringslivet i øyregionen sier Skjærvik.

Private bedrifter

- På Sotra har de gjort dette med hell i fem år og i fjor samlet 40 bedrifter inn over 420 000 kroner til Krafttak mot kreft forteller Linda.

- Da Kreftforeningen i Midt Norge ønsket å gjøre noe lignende i år, tenkte vi; hva om vi kan utfordre øyregionen på dette? sier Skjærvik som er tidligere journalist i lokalavisa Hitra-Frøya.

- Vi vet engasjementet er tilstede på Frøya og Hitra, i tillegg til at det er et ressursterk næringsliv der ute.

Derfor ble det naturlig for Skjærvik å spørre redaktør Bjørn Rønningen om ikke lokalavisa Hitra-Frøya kunne være med på dette, og da hun ringte til Bjørn sa han ja på stående fot.

- Alle har vi dessverre nær kjennskap til denne sykdommen. Og derfor var det veldig lett å si ja til å bidra med det vi kan for å skape oppmerksomhet rundt en lokal innsamling, som forhåpentlig bidrar til at flere kommer lykkelig ut av kreftsykdommen, sier Bjørn Rønningen.

En ildsjel

Linda og Bjørn trengte en ildsjel til med på laget.

- En person med bredt nettverk innen lokalt næringsliv, som kan stå i bresjen og spre informasjon til organisasjoner og bedrifter, sier Linda, og da kom navnet til banksjefen i Sparebank 1 SMN Frøya, Anders Gåsø tidlig opp.

- Dette er en sak det var lett å si ja til. Selv har jeg opplevd dette på nært hold. En kollega har kommet seg gjennom kreftsykdommen, men jeg har også mistet to kolleger i kreft, forteller Anders Gåsø.

Nå skal han, Rønningen og Skjærvik på en inforunde i næringslivet.

- Vi ønsker å få et engasjement i bedriftene på Frøya og Hitra.

Alle bidrag utgjør en forskjell

Både store og små bedrifter kan delta i Krafttak mot kreft presiserer de, og det er mye forskjellig bedriftene kan gjøre for å samle inn penger, både av stort og smått.

- Kanskje laksebedriftene kan gi noen ører per slaktet laks i løpet av en time eller at ledelsen dobler beløpet de ansatte klarer å samle inn under aksjonen, eller at noen donerer vinlotteriet en fredag, foreslår Skjærvik.

- Bedriftene må selv finne sin egen måte å gjøre denne innsamlingen på og tilpasse engasjement og innsamling til hva som passer hver bedrift best, sier Anders Gåsø.

- I Krafttak mot kreft gir man etter evne, alle bidrag utgjør en forskjell. Vi er også takknemlige for enkelt donasjoner fra private, i tillegg til engasjement fra små og store bedrifter, i og med at ikke alle får en bøssebærere på døra, legger Skjærvik til.

Personlig tilpasset behandling

- Kreft kan ramme absolutt alle, uavhengig av alder, kjønn og yrke. I tillegg er det flere enn bare den som får diagnosen som blir berørt; venner, familie og kolleger. Det gjør at engasjementet rundt kreft er stort, sier Linda.

Kreft er et kompleks bilde. Det finnes 200 ulike kreftformer og siden kreft rammer forskjellig, kan heller ikke alle behandles likt.

Årets tema og innsamlingsmål er personlig tilpasset kreftbehandling, alle pengene som blir samlet inn går til kreftforskning.

- Vi har en stor verktøykasse i kreftbehandlingen. Personlig tilpasset kreftbehandling handler om å finne de riktige verktøyene til å behandle hver enkelt pasient og den enkelte svulsten.

Da blir behandlingen mer effektiv og målrettet på kreftsvulsten og ikke det friske vevet rundt, forklarer Linda, men forskningen på personlig tilpasset kreftbehandling er ikke ferdig, så her forskes det fortsatt.

Kreftforskning

Kreftforeningen er en frivillig organisasjon hvor inntektene er basert på gaver og innsamlede midler som er vi er så heldige å få, så vi er prisgitte gaver fra folk i form av testamenteriske gaver eller andre gode tiltak sier Skjærvik.

- Kreft er den sykdommen som tar flest liv i Norge, men forskning de siste årene har snudd overlevelsesstatistikken. For 50-60 år siden døde 2 av 3, nå overlever 2 av 3.

- Med penger inn betyr det også mer penger til forskning. Slik kan man etter hvert finne nye behandlingsformer, og flere vil overleve sykdommen, sier Gåsø.