I fylkesutvalget denne uka tok Miljøpartiet De Grønne (MDG) opp opprettelse av en skjærgårdstjeneste i Trøndelag; en tjeneste som først og fremst skal rydde opp i forsøpling langs kysten, men som også kan ha andre oppgaver (se lenger ned i artikkelen).

Jan Bojer Vindheim, fylkestingsrepresentant for MDG, sier til lokalavisa Hitra-Frøya at han har et håp om et prøveprosjekt med oppstart til neste år.

- Skjærgårdstjenesten inngår i plattformen til fylkestingets flertall, og har dermed et flertall i fylkestinget bak seg. Det gjenstår imidlertid å finne plass i budsjettet. Det vil derfor bli en del av budsjettforhandlingene i flertallskonstellasjonen. Jeg håper - men kan ikke garantere - at vi får igang et pilotprosjekt i løpet av 2017. Det vil meget sannsynlig bli i Hitra/Frøya-området, sier Bojer Vindheim.

Jan Bojer Vindheim (MDG) tok denne uka opp opprettelse av en skjærgårdstjeneste i Trøndelag i fylkesutvalget.

Spleiselag

Sør-Trøndelag fylke arbeider nå for å innføre en skjærgårdstjeneste slik det allerede er flere steder lenger sør. Her er det som spleiselag mellom ulike forvaltningsnivåer, med støtte fra frivillige organisasjoner og private. Bojer Vindheim sier det er svært aktuelt å begynne i området Hitra-Frøya der det er interesserte aktører.

Lokalavisa skrev i sommer om Tormod Johansen fra Titran, som har etablert Mino Skjærgårdstjeneste. Johansen jobber han for å skaffe samarbeidspartnere slik at han kan kjøpe en båt som kan håndtere de enorme mengder avfall fra sjøen og strandsonen.

- Nok å gripe fatt i

Bojer Vindheim sier det er naturlig at vi i Sør-Trøndelag bygger på de erfaringene som er gjort ander steder i landet.

- Men vi må også finne vår egen modell. Med de enorme strandlinjene langs trøndelagskysten vil det være nok å gripe fatt, i, og det er vel naturlig å begynne i det små og utvide virksomhetsområdet etter hvert som vi vinner erfaringer, skriver han i spørsmålet som ble sendt fylkesrådmannen foran møtet i fylkesutvalget.

- Stort sett er de aktive skjærgårdstjenestene finansiert av staten med 50%. Hvis man skulle få til en ordning med skjærgårdstjeneste i Trøndelag er det en forutsetning at de resterende 50% finansieres fra annet hold (private aktører evt andre offentlige), skriver fylkesrådmannen i svaret.

- Hovedproblemet med forsøpling langs Trøndelags kyststripe var fra storhavet og fra oppdrettsnæringa. Med profesjonaliseringen av oppdrettsnæringa er det innført strenge krav til en miljøvennlig håndtering av søppel som produseres. Dagens forsøplingen langs strendene er i dag stort sett søppel fra større båter som ferdes langs kysten og på havet, fortsetter rådmannen.

Mange mulige partnere

Fylkesrådmannen har også svart på hvilke samarbeidspartnere det vil være naturlig å hente inn til en trøndersk skjærgårdstjeneste. Her vises det til offentlige partnere som friluftsrådene, Miljødirektoratet, Statens Naturoppsyn, Kystverket, kommunene, interkommunale renovasjonsselskap, brannvesen og politi. Blant næringslivsaktører viser rådmannen til mulig samarbeid med oppdrettsselskapene, turistnæringa, transportselskap og fiskeindustrien. Også interesseorganisasjoner som Redningsselskapet og frivillige båtforeninger, skoler o.a. kan være partnere.

Fylkesrådmannen peker også på at en skjærgårdstjeneste kan bidra i andre oppgaver enn "bare" fjerning av avfall. Eksempler som nevnes er å bistå brannvesen med slukking og frakt av utstyr, medvirke i oljevernberedskapen, delta i søk og redningsaksjoner, legge til rette for å ta vare på og øke båtturismen, transportoppdrag, tilsyn av naturvernområder, bidra med holdningsskapende kampanjer og å være en tipstelefon for alle som ferdes på og ved sjøen.

950 50 030 Bjorn.Ronningen@hitra-froya.no