Endelig. Endelig er det påske igjen. Legemet kan senkes ned i stresslessen. Beina brettes ut over gyngestolen. Kaffekruset i den ene neven. Krimboka i den andre. I min hviler Jo Nesbø denne påska. Har allerede registrert det bestialske drapet på karsjuke Elin, eller var det Elise. I løpet av høytiden skal synderen hentes inn og henges på korset.

Ja, endelig er det påske. Årets behageligste høytid, der du kan koble helt av og sette din personlige ladekabel i veggen i flere dager. Nå kan du ta en velfortjent pause fra alt du sliter deg gjennom i arbeidshverdagen. Det er gratis fridager. Til og med påskegodtet er mer eller mindre gratis i disse dager. Det er bare å skuffe påskeeggene fulle av sukker og e-stoffer, uten at du blir raka fant av den grunn.

Kanskje har du til og med fått en særdeles oppløftende skattemelding rett før påske. Kanskje var det så mye i potten at du - overfor kjøpmannen - insisterer å betale fullpris for smågodtet. Nesten som en liten lottomillionær, slik Norsk Tipping liker å framstille dem i sine tv-reklamer.

Ikke alle var så heldige antakelig. Noen går vel inn i påska med en aldri så liten baksmell på skatten, og ser naturlig nok litt mørkere på det. Dere får sette deres lit til at det stemmer det at påskemorgen slukker sorgen. Men at den slukker sorgen til evig tid, kan jeg ikke love.

Selv er jeg allerede installert i hytta på Ansnes, med min skatt og et par ungdommer. Værmeldingene ser ikke helt godt ut. Vi må nok smøre oss mer med tålmodighet enn med solkrem. Mange av mine kolleger skal gå på ski i påska. Hytta vår ligger ypperlig til i snøfritt område, så jeg trenger verken smøre ski eller pugge fjellvettregler. Jeg ble ikke født med ski på bena, så det er helt greit.

Ikke har jeg fylt påska med tradisjoner og faste gjøremål heller. Nettopp det er så fint med påska. I motsetning til jula, der tradisjonene ofte står i kø, er det mer laidback holdning i vårhalvårets lengste offentlige ferie. Vi lar den stille uke få leve opp til sitt navn. Og det passer meg bra.

Noen små tradisjoner er det selvsagt. Skjærtorsdag er det alltid saltfiskball med poteter, kålrot og flesk. Et av årets store høydepunkter. Noen vil kanskje si at saltfiskball ikke høres ut som et passende menyvalg til ”det siste måltid”, men all erfaring tilsier at det blir flere måltid på oss. Derfor har vi utsatt påskelammet til påskeaften. Usyret brød blir det neppe, men vi nyter kanskje litt av vintreets frukt, det må vi kunne unne oss. Det gjorde vel Jesus og disiplene også.

Mobilselskapene har ikke velsignet oss med godt telenett på nordøstspissen av Hitra. Hvis vi ikke svarer, er det ikke uvilje fra vår side. Det er høgfjellene på Ansnes som står i veien. Ikke har vi annen internett-tilknytning heller. Bredbåndet i byen vil nok bli djupt savnet. Her må vi nøye oss med fiber i kosten og kobber i garnet. Det kompenseres med påskeegg og brettspill. Men noen analoge dager har vi da vel bare godt av?

Sannsynligvis blir det mye avslapning og kos. Turer? Tja, vi reiser jo verden rundt med NRKs påskenøtter (hvis hytteradioen har DAB+, som vi er noe usikker på). Og når Viggo har vallet seg ferdig, blir vi antakelig sittende en stund til, for å planlegge hvordan vi på best mulig måte kan slappe av resten av dagen. Jo, kanskje blir det noen korte turer rett utenfor hytteveggen. For å sjekke temperaturen og kjenne på vinden, slik at vi har forutsetninger for å kommentere vær og klima til alle dem vi treffer etter påska. For idet påska er over og vi endelig er tilbake på nett, kommer vi jo til å ha masse kontakt med folk igjen – gjennom Facebook, Skype og sånt.

Til alle dere som ikke skal ha ei analog påske, kos dere med det digitale stresset. Jeg er ikke misunnelig. Ikke i det hele tatt. Jeg skal uansett bruke tida på å nagle Nesbøs utvalgte forbryter til korset.

God påske til dere alle!