Janusz Banczerowski kom til Hitra som fisketurist for 17 år siden. Det likte han så godt at han har kommet tilbake hvert eneste år siden.

De siste årene har han latt datteren ta over skofabrikken han eier, og prøver å komme så ofte og lenge han kan til Kvenværet, der han har funnet sitt fiskeparadis langt fra innlandsbyen Opole sør i Polen.

Alt stresset forsvinner

- Da jeg var hjemme i Polen og stresset med arbeid, så lukket jeg bare øynene og forestilte meg at jeg var ute i fiskebåten med utsikt til Tustna-alpene, sier Janusz i fiskebåten med utsikt til Tustna-alpene.

- Når jeg kommer hit forsvinner alt stresset. Alt er bare vakkert og avslappende. Det er her jeg har lyst til å være. Da har det ikke så mye å si om jeg ikke får fisk heller, sier han.

Men fisket betyr likevel mye. Han har i mange år vært representant for Hitra Turistservice og reiseguide for polske fisketurister til Hitra. Selv har han hatt fast tilhold ved Steinsjø på Kvenværet.

Fisker om natta

Vi møtte han for å bli med på en liten fisketur klokken 09 om morgenen - en tid da man skulle vente at de fleste fisketurister akkurat var ferdige med frokosten og klar til å dra på sjøen. Men Janusz og kona hadde allerede vært ute og fisket til klokken fire i natt. Og mens vi ruslet ned til båten, kom båt etter båt fulle av polske og tyske fiskere inn fra havet. De dro ut 12 timer tidligere, og har båten full av fisk.

- Det er på natta det er best fiske, men vi får se om det er noe fisk å få likevel, sier Janusz.

Han virker litt trøtt, men humøret er på topp, og fiskeiveren er der til tross for en lang natts fiske.

Vi flyter over en av hans favorittgrunner, der stortorsken pleier å stå, i alle fall midt på natten. Det er bare oss her ute nå på formiddagen.

På 90 meters dyp kommer store stimer med fisk til syne på ekkoloddet som fargerike bånd, fra 30 meters dyp og helt ned til bunnen.

- Småsei. Men innimellom der ser du større fisk, sier Janusz.

Det er ikke mulig å komme ned til den store fisken uten at pilken krøker en småsei på vei ned. Jeg vil sveive inn for å ta av småseien, men Janusz sier at jeg bare skal la pilken dra seien ned til bunnen.

- Da kan det komme en stor torsk, eller kanskje en kveite og ta seien. Bare vent og vær tålmodig, sier han.

Mer fisk med årene

Vi venter og venter, men det er kanskje så mye småsei at ingen av de store fiskene klarer å finne seien vi har på kroken.

I mens snakker vi hvordan fisket har utviklet seg siden han kom hit.

- Jeg er ikke sikker på om det er mer eller mindre fisk nå enn før. Men jeg får mye mer fisk nå enn den gang. Nå har jeg mye mer erfaring. Jeg vet hvor fisken står, og når den biter best. Og utstyret er mye bedre. Før var jeg glad om jeg i det hele tatt klarte å få en torsk på noen kilo ombord. Nå tar jeg flere torsk på rundt 20 kilo i året. Det handler om teknikk og erfaring, smiler Janusz, som gjerne deler av sin kunnskap med andre.

Men han har også blitt mer bevisst på at man må være føre var. Det sørger han for å formidle videre til de andre fiskerne. For eksempel er langen er en av de gjeveste fiskene for en fisketurist, på grunn av sin størrelse og gode kjøtt.

- På denne tiden er langen full av rogn. Da er det viktig at den får være i fred slik at den får gyte. Derfor holder vi oss borte fra langeplassene nå, sier Janusz.

Etter 17 år har Janusz lært å kjenne de beste fiskeplassene.

Ingen storfisk biter på, og vi kjører sørvestover til neste lovende grunne. Der er det også mye småsei, men utenfor stimen ser Janusz det han mener er noen store torsker på ekkoloddet.

- Nå må du skynde deg å slippe ut i, så kan det hende du får en av dem.

Pilkene går til bunnen, og ikke lenge etter står stangen til Janusz i en stor bue.

- Torsk sier han skråsikkert, og pumper fisken opp mot overflaten. Snart kommer en femkilos torsk til syne, med småsei veltende ut av kjeften.

Han er opptatt av å bare ta det han selv klarer å spise, og slipper torsken ut igjen. Vi fortsetter å fiske, for han har lyst til at journalisten også skal få en torsk på kroken. Men den gang ei. Janusz drar opp to feite torsker til, og noen fine sei, mens jeg bare får en brukbar sei. Det har vel med erfaring og teknikk å gjøre ja, tenker jeg.

Venter landsmenn og barnebarn

Men vi må snart dra tilbake. Han venter en busslast til med landsmenn som drømmer om storfisken.Han venter også på årets høydepunkt for han og kona.

- Snart drar jeg tilbake til Polen for å hente barnebarna mine. De kommer hit hvert år på sommeren. Det er så fint for dem å være ute i naturen, og vi prøver å være så mye ute som mulig. Når de kommer hit må de legge fra seg mobiltelefonene og iPadene, smiler Janusz, den evige fisketrist.

Etter 17 år har Janusz lært å kjenne de beste fiskeplassene.