- Det er veldig greit om man framover kan få like mye på tre biler som man i dag får på fire biler, sier fylkesordførerkandidat Jahn K. Winge (H) i Nord-Trøndelag. Han er svært fornøyd med at det blir tillatt med vogntog opp mot 25,25 meter og 60 tonn akseltrykk, og at regjeringa nå har satt i verk et arbeid for at flere veier kan klassifiseres til disse kjøretøyene.

Lokalavisa Hitra-Frøya møtte Winge under det nylig avholde Vegforum på Stjørdal, der transport langs fylkesveiene var et hovedtema. Winge, som har mange år bak seg i transportbransjen i Trøndelag, mener økt vogntog-lengde vil gi kraftige besparelser både for laksefabrikkene (som kan frakte mer på færre biler) og for transportnæringa (som bedrer konkurranseevnen i forhold til utenlandske transportfirma).

Jahn K. Winge

Store kostnadsreduksjoner

- Vi har beregnet at det er mulig å spare rundt 7 kroner pr. kilo laks med dagens prisnivå. Og for transportørene betyr dette at man kan komme ned på et prisnivå som gjør det mulig å konkurrere med de mange utenlandske transportfirmaene, som har overtatt det norske markedet, sier Winge til Hitra-Frøya.

Regjeringa varslet i fjor at det skal være mulig å kjøre modulvogntog i Norge på inntil 25,25 meter og 60 tonn. Foreløpig er det ikke mange veier i Norge som er klassifisert til å tillate slike vogntog, men dette arbeidet blir det nå tatt tak i.

- Regjeringen ønsker å legge til rette for at modulvogntog skal kunne kjøre på veiene våre. For ett år siden gjorde vi modulvogntogordningen, som tillater vogntog på inntil 25,25 meter og 60 tonn, permanent. Nå etablerer vi kriterier som må være oppfylt før veistrekninger kan åpnes for slike vogntog. Disse kriteriene vil være viktige verktøy i arbeidet med planlegging og strategier for veibygging, og de vil gi næringslivet og andre berørte aktører større forutsigbarhet og åpenhet rundt de vurderingene som må gjøres, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

- Jobben er ikke gjort

Jahn K. Winge sier lakse- og trelastnæringa i Trøndelag nå må henge på for å sørge for at alle transportårene blir klassifisert for 25,25 meter, og ikke 24 meter, som enkelte ser ut til å akseptere.

- Sverige har 27. Jeg er redd vi i Norge stopper på 24. Hvis vi går med på et kompromiss om 24 meter på enkelte strekninger nå, vil det ta lang tid før man kan øke dette til 25,25, sier han.

- Laksenæringa skal bli fem ganger større. Mye skal over på veitransport. Da er det veldig greit om man kan få like mye på tre biler som man i dag får på fire biler. Når man nå bygger ny Fv. 714, vil den bygges etter nye kriterier. Det vil kunne øke konkurransesituasjonen voldsomt. Skal vi ha vekstnæringer i distriktene, må vi legge forholdene til rette slik at man kan overleve, sier han.

Kriteriene

De kriteriene som samferdselsministeren viser til, er knyttet til aksellast, totalvekt, veibredde og kurvatur, stigningsforhold, helningsgrad i tunneler, utforming av kryss og rundkjøringer, forholdet til gående og syklende og planoverganger over jernbanen.

- Kriteriene gir gode rutiner og metoder for å vurdere hvilke vogntoglengder og vekter det er forsvarlig å tillate på en veistrekning, sier Solvik-Olsen.

Det er mellom 60 og 70 konkrete strekninger som skal bli vurdert etter de nye kriteriene. Lista samferdselsdepartementet sendte ut før helga, inneholder kun riksveier og europaveier. Vurderinger om hvilke fylkesveier og kommunal veier som skal åpnes for modulvogntog skal gjøres etter en dialog med fylkeskommune/kommune.

- Treindustrien og Norges Skogeierforbund er positiv til at Samferdselsministeren er en pådriver for bedre konkurranseulempene for næringslivet ved at det nå endelig er klart for å vurdere 60-70 nye strekninger for modulvogntog, sier adm. direktør Heidi Finstad Kielland i Treindustrien og adm. direktør Erik Lahnstein i Skogeierforbundet.

- Gjenstår mye

- Skog- og trenæringen har over lang tid jobbet for å få effekt av innføring av 60 tonn og 24 meters vogntog for transport av tømmer. Effekt av forskriftsendringen som tillater 60 tonn og 24 meter vogntog for tømmer avhenger av at kommuner og fylker bidrar til oppskriving av veilister. Til tross for at næringa har lagt ned store ressurser for å få effekt av forskriftsendringa, gjenstår fortsatt mye før man ser resultater på fylkesveinettet og på kommunale veier, sier Lahnstein.

- Det har vist seg svært ressurskrevende å få fylker og kommuner til å følge opp mulighetene som forskriftsendringene åpner for. Som oftest handler det om administrativ oppfølging, og ikke de store investeringene. Når kriteriene endelige er klare for innføring av modulvogntog, frykter Treindustrien at det vil gå lang tid før næringen oppnår kostnadseffekter på samme måte som vi har sett ved innføring av 60 tonn for tømmertransport, sier Finstad Kielland.