Slik var det for Maj Britt Johansen (59) i vinter. Maj er ikke født døv. Hun har heller ikke skadet hørselen sin på noe måte , men i starten av tjueårene begynte hun å få gradvis nedsatt hørsel.

Fikk hakeslepp

- Det ble stadig tydeligere at jeg hørte dårlig, men høreapparat ville jeg ikke ha.

Da hun passerte 45 år var det på tide å ta en hørselstest.

- Der fikk jeg hakeslepp over hvor dårlig hørselen min var blitt. Bass-lyden hadde jeg, men jeg hørte nesten ikke de høye, lyse tonene.

Maj fikk høreapparat og det fungerte godt ei god stund. Hørselen ble med årene stadig verre.

En håpløs situasjon

Hun prøvde ut flere ulike hørselsapparat og fikk samtidig beskjed om å søke om Cochleaimplantat (CI) «for snart har vi ikke høreapparat til deg lenger», gjenforteller Maj.

Et Cochleaimplantat (CI) er et lite, kompleks elektronisk apparat som tilbys hovedsakelig til hørselshemmede med så store hørselstap, hvor det er liten eller ingen mulighet til å oppfatte tale med et vanlig høreapparat.

Et CI-apparat består av en elektrode som implanteres i sneglehuset (cochlea) og et eksternt apparat som kobles til elektrodene. Det eksterne apparatet fungerer som et slags høreapparat som fanger opp lyd og sender dette videre til sneglehuset. Derfra blir signalene sendt videre til hjernen som tolker lydbildet.

Maj var i utgangspunktet skeptisk og måtte tenke seg grundig om før søknaden ble sendt til CI-teamet på St. Olavs Hospital i Trondheim på nyåret i fjor. Hun fikk beskjed om komme inn til ny vurdering i november, men nå hørte Maj så dårlig at hun ble utslitt av å være i jobb. Det endte med at hun ble sykmeldt.

- Situasjonen min var håpløs, men fastlegen min på Frøya, Eli Crozier, fikk heldigvis framskyndet prosessen.

Cochlea implantat er et lite, kompleks elektronisk apparat som sender lyden direkte inn til hørselsnerven, og gjør det mulig for hjernen å oppfatte lyd selv om hørselsorganet ikke fungerer som det skal.

Tolker lyder på ny

17. november i fjor fikk Maj operert inn implantatet og Maj skryter av CI-teamet på St. Olavs Hospital for deres raske behandling.

Etter operasjonen gikk hun en måned uten å høre.

- Da gikk det mange rare tanker gjennom hodet før de den 19.desember satte på lyden for første gang.

Det var spennende og artig å hørt så godt med en gang, smiler Maj.

- Jo mer det ble snakket, jo mer satt det.

Sammen med audiograf og ektemann Øyvind var Maj på gåturer rundt om i byen.

- Det var rart å gjenoppdage så mange lyder underveis som jeg ikke hadde hørt på mange år og som hjernen min måtte lære å tolke på ny. Jeg hørte blant annet piggdekk mot asfalt og måtte spørre hva det var, for det visste jeg ikke.

Lydopplevelser på godt og vondt

Maj husker også en tur ut i «hauan» godt.

- Det var så stilt, men plutselig hørte jeg klukking. Det viste seg å komme fra en bekk som rant ved siden av meg. Det var så nydelig, jeg ble stående lenge og bare lytte. Den lyden hadde jeg ikke hadde hørt på veldig lenge.

Hun hadde heller ikke hørt fuglekvitter på mange år.

- Men det å høre fugler er faktisk forferdelig. Lydene deres kommer rett i øret mitt og skaper et voldsomt til styr, ler Maj hjertelig.

Krever konsentrasjon

Å trene opp hørselen igjen er slitsomt. Det er tross alt et nytt sanseinntrykk som skal tas inn og det krever enormt med konsentrasjon.

- Hjernen til de med normal hørsel klarer å sorterer ut og demper bakgrunnsstøy som en støvsuger eller miksmaster. Dere er dessuten vante til hva lydene er, men jeg klarer ikke å sile ut lyder og for meg blir det bare støy. Høresentralen stilte ned bakgrunnsstøyen for meg, samtidig gjør det at hele hørselen min dempes.

Dagsformen spiller også inn for hvor godt Maj hører.

- Jeg tror ikke folk skjønner hvor krevende det er å lytte. Jeg blir helt utslitt av det.

Maj lytter mye til radio, men musikk høres helt flatt og likedan ut for henne og det er en stor sorg.

Metallisk lyd

Selv om Maj har fått operert inn cochleaimplantat og hører igjen, så oppfatter hun ikke lyd på samme måte som tidligere.

- Det er litt trist å tenke på at hørselen jeg en gang hadde er borte. Et hørselapparat forstørrer lyd, men CI er derimot noe helt annet. Det sender signaler rett til hørselsnerven og det gjør at lyd høres annerledes ut.

Blant annet får stemmer en litt vridd og mer maskulin tone.

- Også hos kvinner, og det samsvarer ikke alltid med hvordan de ser ut, ler Maj.

Hun kjenner ikke igjen sin egen stemme lenger heller.

- Når jeg snakker høres det ut som jeg er i en blikkboks, stemmen får en litt mekanisk klang.

Men Maj legger til at hun tross alt er glad for at når hun først mistet hørselen så mye som hun gjorde, at hun fikk tilbud om CI.

- Alt som ble sagt var nesten som en grøt for meg, og det har blitt bedre nå. Selv om alt ikke er hundre prosent ennå, så har det gjort hverdagen min mye bedre. Jeg har startet på jobb igjen, og det skal bli spennende å se hvordan det går videre.

Det er i det venstre øret som er dårligst at Maj har fått operert inn CI. Hun har fortsatt høreapparat på det høyre øret, men det kan etterhvert også bli aktuelt å erstatte med CI.

- Da må de ta bort siste rest av hørsel på det andre øret også, og det er jeg ikke klar for ennå. Jeg må først venne meg til dette.

En stor sorg

Implantatet virker individuelt.

- Jeg hadde hørt at mange kunne høre musikk igjen etter operasjonen og jeg gledet meg stort til det. Men jeg ble utrolig skuffet, for alt jeg hører av musikk blir helt flatt. Det nytter ikke å høre om tonene går opp eller ned, om det er Åge Aleksandersen eller Sissel Kyrkjebø som synger.

Cochleaimplantatet er i hovedsak laget for tale og ikke musikk.

- Å ikke høre musikk er en stor sorg for meg.

Maj lytter mye til radio. Hun tilføyer at skal hun ha glede av musikken de spiller, må hun kjenne til melodien fra før av.

- Forleden kom det opp på DAB-radioen min at de spilte Glasnost med Jahn Teigen. Den kan jeg tenkte jeg og nynnet med, og da kom tonene til meg. Det var en fin opplevelse.

Hun synger også sammen med barnebarna sine.

- Jeg gleder meg til å høre det yngste barnebarnet begynne å snakke. Barn sier gjerne ting spontant, og nå greier jeg å få med meg det meste. Samtidig er de to andre barnebarna flinke til å gjenta til jeg hører hva de sier.

Opptrening

På nyåret startet Maj opptrening hos logoped Lena Antonsen ved legekontoret på Kysthaven hvor hun også har tatt turen denne dagen.

- Husker du da du begynte her i januar? smiler Lena til Maj.

- Da drømte du om å snakke i telefon igjen, og trodde ikke det var mulig.

- Jeg måtte helst møte folk for å kommunisere med dem, nikker Maj.

Mestringsfølelsen var derfor stor da hun endelig kunne bruke telefon igjen.

- Det var så artig at jeg ikke villeavslutte samtalen, men til slutt måtte jeg fordi jeg ble så sliten i hånden. At jeg kan ringe har endret livskvaliteten min.

Maj går på opptrening hos logoped Lena Antonsen. Her leser Lena opp ord og setninger og Maj gjentar uten å lese på leppene.

Dur og bur

Hos Lena øver Maj å tolke enkeltlyder. Hun lære seg små lydstrukturer uten å behøve og lese på leppene lenger.

Lena leser også opp flere rekker med setninger som Maj stødig gjentar.

- Små korte ord som bur og dur er vanskelig å høre forskjellen på. Da er setninger lettere for da kan jeg resonnere meg til hva som er riktig, smiler Maj.

Maj er dessuten flink til å øve hjemme.

- Vet hun at det er k- og h-ord vi skal gå gjennom neste gang, så har hun øvd i forkant, smiler logopeden.

Maj har også fått ordnet seg med ulike hjelpemidler. Hun har blant annet med seg en liten mikrofon som gir tale rett inn i det venstre øret. Mikrofonen kan kobles rett på telefonen, på radioen eller på ektemann Øyvind når de to kjører bil, forteller Maj.

Sosiale sammenhenger

Maj greier fint å fungere på jobb og hjemme, men medgir at hun ikke er så flink til å delta på forskjellig aktiviteter da hun ikke lenger får med seg hva de rundt henne snakker om.

- Å være rundt for mange mennesker blir raskt krevende og til tider frustrerende. Folk forventer at jeg hører normalt igjen etter at jeg fikk operert inn implantatet, men slik er det ikke.

Lena skyter inn at de rundt Maj og andre som også sliter med nedsatt hørsel, bør snakke en i gangen og ikke stå for langt unna.

- Fortelles kjernen i samtalen, klarer jeg dessuten å følge bedre med. Jeg får med meg nesten alt, legger Maj til.

Maj opplever mestring med bedre hørsel igjen.

Trer fram selv

Maj forteller at den nedsatte hørselen har gjort at hun har følt seg utenfor og litt isolert til tider.

Da har hennes hørende ektemann Øyvind vært god å ha.

- Jeg må skryte veldig av Øyvind. Han er verdens mest tålmodige mann.

Han har tolket for Maj og hun har vært avhengig av å ha med seg Øyvind til for eksempel audiograf og til Høremiddelsentralen.

- Alle praktiske ting har han tatt seg av, og aldri har han sagt nei.

Men nå er Maj i ferd med å tre mer fram selv.

- Forleden var bilen min på EU-kontroll og da ringte verkstedet til meg fordi de ikke fikk tak i Øyvind. Bilen er det alltid han som har ordnet med, men denne gang kunne jeg ordne opp selv. Den mestringsfølelsen var stor, stråler Maj Johansen.

Slike opplevelser blir det nok flere av i tiden som kommer.