- Vi er svært glade for at et enstemmig Høyres landsmøte vedtok forslaget om at opptrappingen for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet må fortsette, sier Torhild Aarbergsbotten og Dag Willmann.

Fra talerstolen ble det gitt uttrykk for at forslaget var viktig for hele landet, og at gode og trygge veier er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for at folk skal bo og virke i hele landet. I statsbudsjettet for 2014 var det lagt inn en større økning.

- Vi har store forhåpninger om at det kommer mer penger til fylkesveiene i revidert budsjett som vil bli lagt frem denne uken. Da vil det være viktig at flertallet i fylkestinget følger opp med å bruke pengene på veivedlikehold. Høyre har vært klare og tydelige på at særlig asfaltprogrammet ikke skal være noen salderingspost for at budsjettene skal gå opp, sier Aarbergsbotten og Dag Willmann.

Dag Willmann mener mer midler til veivedlikehold på fylkesveinettet er svært viktig også for oss i øyregionen.

- Tungtransporten med laks tærer svært mye på veiene våre med dype langsgående spor på en stor andel av det mest trafikkerte veinettet vårt. Også de mindre trafikkerte veiene er sterkt preget av dårlig vedlikehold mange steder. Dette har vi fått dokumentert mange ganger gjennom diverse artikler i lokalpressen, og jeg selvsagt også sett det ved selvsyn, sier Willmann.

Rassikring

I tillegg mener de to trøndelagsrepresentantene det også er svært viktig at landsmøtet har vedtatt at en skal se på muligheter for at midler til rassikring også kan gå til ras under veien.

- I Sør-Trøndelag har vi flere strekninger som det haster med å få utbedret, som FV 30 til Røros og en del strekninger på Fosen, samt FV 710 i Agdenes, som har stått lenge på «ventelisten» for rassiktingsmidler. Også dette forslaget var det full oppslutning om fra landsmøtet, og flere fylker som f. eks Oppland, ga uttrykk for hvor viktig økt satsing på rassikring er for å gjøre veiene tryggere.

- Vi i øyregionen har jo også erfart hvor viktig det er med rassikring, blant annet gjennom Bustlibergan i Snillfjord. Da er det ikke vanskelig å se at det trengs opptrappingsmidler til dette, sier Willmann.

I tillegg opplever mange de uforutsette utgifter ved ras og utglidninger som svært vanskelige å håndtere, da en må flytte penger fra vedtatte prosjekt i budsjettene til å utføre strakstiltak etter ras og skred.

-  På den måten blir planlagte investeringer og nødvendig veivedlikehold skjøvet ut i tid. Flere ras og skred i 2013 var en direkte årsak til det ble mindre penger til asfalt på andre vier, og slik kan vi ikke ha det, avslutter Aarbergsbotten og Willmann.