Hitterværingen hadde god grunn til å koste på seg et glis da hun hadde fullført sitt andre helmaratonløp.

- Et helmaratonløp er en tøff fysisk og mental påkjenning. Men jeg synes det er verdt hver eneste svettedråpe når du kommer i mål og får muligheten til å kjenne på den mestringsfølelsen det er å krysse målstreken etter 42,2-kilometers løping. Der og da er du glad for at du har tatt den utfordringen det er å gi seg i kast med et så langt og krevende løp. Du må nesten ha opplevd det for å forstå hvor stort det er, sa Tove etter at hun hadde gått i mål i Trondheim Maraton.

Hun var en av forholdsvis få damer som løp den lengste distansen.

Det har naturligvis sammenheng med at et helmaratonløp er en stor belastning både for beina, kroppen og ikke minst hodet ettersom det er tøft mentalt å løpe over fire mil på asfalt og brostein.

Tove brydde seg lite om det da hun for godt og vel ett år siden bestemte seg for å gi seg i kast med sitt aller første helmaratonløp. Hun hadde lyst på nye utfordringer etter å ha fullført flere halvmaratonløp.

52-åringen som i flere år har vært en del av det lokale løpsmiljøet, la ikke skjul på at hun var spent foran jomfruturen i bygatene.

Fikk lyst på flere

Det første helmaratonløpet i Trondheims-gatene ble en såpass flott opplevelse at hun fikk lyst til å prøve på nytt igjen i år.

Nordbotn ble ikke mer skremt enn at hun var tydelig på at det fristet med flere starter. Primært fordi hun hadde lyst til å oppleve den gleden og tilfredsstillelsen det er å løpe et helmaratonløp flere ganger.

Den energiske Fillan-damen hadde også forhåpninger om at det skulle være mulig å forbedre tiden hun oppnådde i sin aller første maratonstart. Klokkene stoppet da på 3 timer og 59 minutter.

- Jeg var i fjor kjempefornøyd med at jeg klarte å bryte den magiske firetimersgrensen. I år hadde jeg forhåpninger om at det skulle være mulig å løpe litt raskere ettersom jeg hadde den erfaringen som jeg manglet i mitt aller første helmaratonløp. Det er helt klart et stort pluss å ha gjort dette før i det øyeblikket det begynner å røyne på. Det handler da om å bearbeide det som eventuelt er av negative tanker, sier Tove som både i år og i fjor fikk erfare at det er hold i klisjeen om at et maratonløp først starter etter 30-kilometer.

Trener allsidig

- Du er helt nødt til å jobbe med deg selv i et så langt og krevende løp. De aller fleste opplever nok at det går tungt i perioder. For meg er det aldri aktuelt å gi seg såfremt jeg ikke blir nødt til det på grunn av skade. Det skal mye til for at jeg kaster inn håndkleet, sier den flotte representanten for helsevesenet på Hitra.

Tove Nordbotn har nå to ganger i løpet av ett år bevist at det er full mulig å løpe maraton selv om du ikke trener en og to ganger daglig. Det blir som oftest tre-fire ukentlige økter på henne i bassenget, landeveien eller terrenget.

- Jeg er opptatt av å være allsidig slik at den totale belastningen ikke blir for stor ettersom det er tøft for beina å løpe mye på asfalt og annet hardt underlag. Det er skader jeg frykter mest i et helmaratonløp. Men jeg hadde heller ikke denne gangen problemer underveis. Både beina og resten av kroppen var samarbeidsvillig. Det mest oppløftende var nok at jeg klarte å forbedre fjorårets sluttid med 17 minutter, forteller Tove.

Hun ser muligheten for å komme under tre og en halv time ved neste korsvei. Det blir imidlertid ikke flere helmaraton i år.

Hjelpepleieren Tove Nordbotn er også engasjert gjennom Livsglede for eldre.