Hitra gårdsmat sine oster har blitt så populære de siste årene at de ikke klarer å levere nok.

Når lokalavisa besøker ysteriet på Helgebostad en lørdag ettermiddag er oste-gründer Bodil Birkeland og yster Beyene Gebhrans er de i full gang med å snu med Hitra blå. Den vant de gull med i klassen blåmuggost under NM i gårdsost. I tillegg vant de gull for Kongeost og ung Grotteost i klassen hvitost.

- Vi har nesten ikke plass til flere gullmedaljer. Vi har jo tatt gull i hvert eneste NM vi har vært med på. Før var det NM annet hvert år, men nå er det hvert år, sier Birkeland.

Hun er stolt over prisene, selv om det nesten har gått inflasjon i gullmedaljer.

- Medaljene henger veldig høyt, fordi alle tre dommerne i fagjuryen skal dømme høy poengsum både når det gjelder smak, lukt, utseende og konsistens. Det kan ikke være trekk for noe hvis man skal gi gullmedalje, sier Birkeland.

Og kvaliteten på osten kommer ikke av seg selv.

- Hva er hemmeligheten bak å lage oster som tar gullmedalje hvert år?

- Det ene er melkekvaliteten. Vi vasker innmari nøye, og vi har ekstrem god jurhelse. Når vi vasker spenene så skal de være like rene som fingrene som skal brukes i ystekaret. Vi har så lite bakterier i melken at de som har greie på det blir overrasket. Det gir grobunn for de gode bakteriene. Og så er det håndlaget til de som yster, av en eller annen grunn.

- Så Beyene har godt håndlag?

- Ja han har fått veldig godt håndlag etter to år her. Han kunne ingenting da han kom, men nå gjør han alt. Han er bokstavelig gull verdt for oss, sier Birkeland.

Hun har to ansatte, Beyene Gebhrans og Kristine Kappus.

- Jeg håper at vi også kan få gullmedalje for de andre ostene, sier Beyene, som trives veldig godt i arbeidet.

- Det viktigste er å ha riktig temperatur.  De ulike ostene har sin egen temperatur under produksjonen og det er viktig at den er den samme hver eneste gang, forteller Beyene.

62-åringen har sammen med mannen Yngvar Sæther drever Hitra gårdsmat på Helgebostadøya siden 1995.

Sakte men sikkert har de bygget opp en osteproduksjon med så stor etterspørsel at de ikke klarer å levere nok.  Derfor helgearbeidet denne uka.

- Nå yster vi mer enn vi noensinne har gjort. Vi klarer ikke å levere nok, ikke en gang til de vi har lovet. Derfor er vi nødt til å yste sju dager i uken. Men det er Beyene og Kristine som yster, og ikke jeg. Jeg bare holder litt oppsyn og gjør diverse ting, sier hun.

Men tankene om å la driften gå over til noen andre er fremdeles i tankene, etter at hun og Yngvar ønsket å selge ysteriet i 2015. Det har ikke vært så lett.

- Vi har stadig planer om det. Vi må prøve å etablere et liv utenom dette her, for her går det ikke an å bli gammel. Vi må finne oss en annen plass, og finne noen som kan tenke seg å ta over her. Det er det som er problemet, sier Birkeland.