Fra sidelinja

Vitenskap?

Ingen forståelse der i gården for mitt forsøk på å trenge inn i tilværelsens mysterium. Nå foregår riktig nok min tenking på et litt annet plan enn hos Einstein, Newton eller Hawking, - ja, i en helt annen divisjon.

Om jeg hadde sittet under et epletre og sett et eple falle mot jorden, hadde jeg tenkt: «Det skal bli godt med et eple», og så hadde jeg spist det. Eplet falt fordi det ikke lenger hang fast på greina – det er jo ikke særlig spesielt. Slik er jo et eples skjebne. Når det er modent, faller det – enkelt og greit.

Arkimedes gjorde sikkert skandale da han for opp av badekaret og ut på gata ropende «Eureka» (Jeg fant det!)

En gammel dame sa tørt: «Disse mannfolkene! Den skulle jo være enkel å finne, selv om den ikke gjør mye av seg, den han har. Klær har han i hvert fall ikke funnet!»

Når det gjelder sistnevnte har jeg ikke nådd så langt at det har vært fare for at jeg skulle ha sprunget rundt på Kattem i blanke messingen. Værforholdene her i Trøndelag ville raskt ført til en hurtig retur, og dermed ville jeg ha unngått lungebetennelse og sådant.

Som sagt tidligere er jeg i en annen divisjon og vil neppe avansere, men jeg har altså spekulert en del på noe jeg har observert hver morgen nå i flere år. Jeg er særlig glad i te til frokost, og ordner meg med et stort krus sterk te (Earl Grey).

I tillegg prøver jeg å holde vekta slik at garderoben skal kunne brukes, og følgelig bruker jeg suketter ikke sukker i teen. Teen smaker helt utmerket, men så er heller ikke mine smaksløker som de engang var.

Men nå kommer selve problemet: Jeg bruker 4 suketter i et stort krus og sukettene går rett til bunns straks de treffer væsken i kruset. Nå har det seg slik at jeg bruker sitron i teen, og sitronsafta kommer fra en av plast laget kunstig sitron. Jeg tilfører teen en god sprut sitronsaft som gjør at sukettene forlater sin bunntilværelse og beveger seg opp til overflata? Hva er det som skjer i kruset?

Jeg tror ikke at denne problemstillingen samt en mulig forklaring – om jeg finner ut av det, gjør meg kvalifisert for Nobelprisen i fysikk/kjemi. Men det hadde jo vært interessant å vite hva som skjer med min te før den blir drukket opp. Et annet fenomen jeg har brukt min energi på, er at tekruset som inneholder te laget av «Earl Grey», som gjør teen mørk og kraftig på smak. For øvrig vet jeg godt at fargen også henger sammen med hvor lenge teposen oppholder seg i kruset – men det har jeg ikke tenkt så mye på, og vil heller ikke bruke tid på tidsfaktoren og graden av farge på teen.

Saken er at når jeg sprøyter sitron i kruset, og sukettene fyker opp fra bunnen i kruset og inntar plass i overflata omgitt av skum dannet av møtet mellom sukettene og teen. Da skjer følgende: teen blir plutselig mye lysere – den blekner og en kan plutselig se bunnen av kruset.

Foreløpig har jeg formulert følgende teori: Det må skje en kjemisk reaksjon mellom sukettene og teen. Det må fri-gjøres gass som viser seg som skum rundt sukettene. Men så dukker sukettene atter ned i dypet av kruset – er flyteevnen redusert? Hvorfor? Ingen vits i å gi sukettene redningsvest, de er bare et øyeblikk fra fullstendig oppløsning og de blir redusert til en liten del av et krus te.

Spørsmålet om teens fargeendring mangler også et svar. Jeg tror ikke at det på noen måte er farlig, men jeg vet jo ikke om jeg er blitt bleikere i slimhinnene i de indre regioner av min kropp. Det er litt vanskelig å sjekke. Sykehusene har sikkert nok å gjøre til å bry seg om en avdanket lærer med eventuelt bleket buk.

God helg

Per Kristian Haugen