Etter å ha vært ansatt i en mannsalder, er det snart slutt for Andreas Kvingedals (64) virke i Frøya kommune. Både han og kona Frida har vært ansatte der i en årrekke, for Andreas blir det 38 år i juni, kona Frida har jobbet der i 30 år og størsteparten av tiden ved formannskapskontoret. - Det har skjedd store forandringer siden vi kom flyttende til Frøya og det har vært ei interessant tid, sier Andreas hjemme i godstolen på Hamarvika. 1. april i år, sluttet Andreas som teknisk sjef i kommunen, men han er fortsatt brannsjef og seniorrådgiver i kommunen. - Det er enn så lenge, for i utgangspunktet tenker jeg å gå av med pensjon i løpet av høsten.

Andreas Kvingedal i godstolen hjemme på Hamarvika.

Ekte stril

Andreas og Frida møttes i studietiden i Trondheim. De har vært gift i 42 år og har to voksne sønner som har bosatt seg i Trondheimsområdet og stiftet egne familier. De kjøpte seg leilighet i Trondheim i 1997 og drar ofte inn til "hytta i byen", forteller Andreas, - men vi har ingen planer om å flytte til byen selv om vi nå blir pensjonister. Til tross for å ha bodd lenge i Trøndelag, har Andreas holdt på vestlandsdialekten sin,  - eg e en ekte stril, smiler han stort. Andreas kommer fra en liten kraftkommune like nord for Bergen,Masfjorden, og vokste opp på det lille stedet Kvingo. Han dro fra bygda for å gå skole og etter å ha fullført militærtjenesten, startet Andreas på Bygningeniørlinja ved NTH i Trondheim i 1971. Ferdig utdannet, fikk han seg jobb hos et konsulentfirma i Oslo og ble der fram til mai -77.

Teknisk sjef og rådmann

1. juni 1977 startet han i jobben som planlegger i Frøya kommune. - Vi skulle være her i to år og oppgaven min var å fullføre den påbegynte generalplanen. Etter ett år fikk han fast jobb i kommunen og fortsatte som planlegger og avdelingsingeniør for vann, avløp og veier frem til høsten 1983. Da fikk han jobben som teknisk sjef. Andreas forteller at det i løpet av hans tid, har vært ni ulike rådmenn og åtte ordførere i kommunen. I fem perioder var han selv rådmann, i fire av dem som konstituert rådmann og i to og et halvt år som rådmann.

Kvingedal da han var rådmann på Frøya i november 1987. Arkiv

Det varte fram til den tekniske sjefen som var vikar for Kvingedal skulle slutte og han måtte ta en avgjørelse på hva han ville fortsette med. - Jeg bestemte meg for at jeg ville tilbake til det som hadde med teknikk å gjøre.

Kommer nært på folk

- Det er for spesielt interesserte å være teknisk sjef i en distriktskommune, ler Andreas med sine lune latter. - Man kommer nært innpå folk og det hender man må ta avgjørelser som ikke er populære. Men jeg vil likevel påstå at de fleste kommuner, også Frøya, prøver å gi gode tjenester til innbyggerne sine på alle områder, selv om enkelte mener det motsatte.

Store utbygginger og investeringer

Som teknisk sjef har han vært den øverst ansvarlige for drift og vedlikehold i kommunen, av kommunaltekniske anlegg og kommunens bygningsmasse. Kvingedal har også hatt budsjett- og personalansvar innen den tekniske etaten. Utbyggingsoppgaver og investeringsbudsjett for bolig- og næringsområder, skoler, veier og kai/havneanlegg, har vært en stor del av jobben, sier han og legger til at det har gått en del hundre millioner ut via etaten. -  Særlig er det enkelt-prosjekt som har kostet mye, blant annet rehabiliteringen av Sistranda skole.

Rent vann viktig for næringsutviklingen

Frøya kommune har vært en foregangskommune når det kommer til vann, sier Kvingedal. På 80-tallet tok de over de fleste vannverkene på Frøya og i dag er det kun ett privateid vannverk igjen. Gamle Frøya Fiskeindustri ble forsynt fra Øst-Frøya vannverk med  Melkervatnet som vannkilde, og i 1989 fikk de utbrudd av e-coli og måtte stenge produksjonen, erindrer Andreas. - Det var allerede planlagt sammenbygging av vannverket med Klubben og Dyrøy vannverk og med Kirkdalsvatnet som kilde og sendt inn søknad om tilskudd, men vi hadde ikke fått svar enda, sier Kvingedal. Vannet ble rensket så det luktet klor over hele Nesset og Dyrvika, og på mandagen var hele fiskeindustrien oppe og gikk igjen. Uka etter fikk de 4, 7 millioner i statlig tilskudd til utbygging av vannverket. - Hadde vi ikke foretatt investeringene den gang og videre utover, så tror jeg ikke næringslivet hadde sett ut sånn som det gjør i dag. Fabrikker som Innovamar er totalt avhengige av reint vann i sin produksjon, så alt det det offentlige har gjort innen vannsektoren, har vært viktig for næringsutviklingen på Frøya. Det er godt vann kommunen kan tilby sine innbyggere, påpeker Andreas. - Frøya kommune har vært med i NM i vannforsyning flere ganger og høyeste plassering er en 3. plass i kategorien overflatevann, sier Kvingedal stolt.

Næringsområder og boligfelt

- Vi mener selv at vi har lagt til rette for næringslivet her ute, så godt vi kan, sier Andreas. Frøya kommune har bygd ut flere næringsområder som Hamarvik, Nordskag og Nordhammarvika næringsparker og det planlegges flere næringsområder.

Kvingedal i februar 1994. Arkiv

Kommunen har også tilrettelagt for boligområder, - de første i kommunal regi var Hamarvikbakkan og Rabben, og nå er boligbyggingen i full gang i Beinskardet boligfelt på Sistranda. I tillegg har kommunen også boligfelt på Dyrvik, Nesset, Dyrøya, Nordskag og Mausund som delvis i dag er fullbygd og det planlegges her videre utbygging også i disse områdene. - Det har skjedd en utrolig utvikling siden 1977, da man måtte via to ferjer og grusveier for å komme seg fra byen og ut til Frøya, så fastlandsforbindelsen har vært en av de store milepælene til kommunen. I dag har Frøya et næringsliv som blomstrer og et folketall i vekst på grunn av oppdrettsnæringen og alt den genererer. - Vi i kommunen har kjempa for å få det vi skal ha her på Frøya og nå ser vi hvor viktig hele regionen har blitt i forhold til eksportinntektene våre. Og det stopper ikke med det som har blitt gjort til nå, sier Andreas.

Vår innsats har reddet liv

Stilllingen som brannsjef, følger rollen som teknisk sjef, forklarer Andreas. Han ble brannsjef på begynnelsen av 80-tallet og også her har det vært store forandringer.

"Aksjon redningsutstyr". Brannsjef Kvingedal i 1990. Arkiv

- Vi har gått fra å være et brannvesen, til å bli en brann- og redningsetat og rykker ut til mye mer enn bare branner. De har vært en del av et prøveprosjekt kalt " Mens du venter på ambulansen" . - Vi får automatisk varsel hvis ambulansen er over 20 minutter unna og da rykker vi ut. Vi rykker også ut selv om ambulansen kommer, fordi vi kan bistå ambulansepersonalet. Jeg vet at vår innsats så langt, har reddet livet til to mennesker med hjertestans.

Ulykker er en stor belastning

Brann- og redningsetaten på Frøya rykker også ut til tøffe trafikkulykker. - Vi bor på en liten plass, så her er det stor sannsynlighet for at mannskapet kjenner til de som er skadd. Det helt klart en stor belastning, sier Kvingedal, men de er gode på debriefing og oppfølging etter at redningsaksjonene er over. Antallet utrykninger har steget, sier Kvingedal. - Før var det normalt med 25 utrykninger i året, nå har vi rundt 65. Å være deltidsmannskap berører i tillegg hele familien, legger brannsjefen til. - Alle blir vekt når alarmen går midt på natta så dette preger naturlig nok familielivet. Jeg beundrer derfor de som tar på seg en sånn jobb, de gjør en viktig innsats for samfunnet.

- Fulgte med Flatanger

Han har tidligere opplevd to store lyngbranner på Frøya. - I -79 hadde vi en lyngbrann som gikk fra Klubben og mot Nesset. Vi hadde også en lyngbrann ti år senere som gikk fra Skardsvågen mot Flatval. Den gang hadde vi planene klare for evakuering av Flatval, men vi fikk stoppet brannen akkurat i tide. Ingen av de to brannene kunne derimot måle seg med storbrannen på Frøya den 29. januar 2014. - Vi fulgte med brannen i Flatanger i dagene før, for kona Frida er fra Flatanger og bygda som ble hardest rammet av brannen der. Også kom vi midt oppi det her på Frøya også, sier brannsjefen alvorlig.

- Det her ser ut som det blir stort

Han var i møte i Trondheim da han fikk den første telefonen om brannen. - Jeg kontaktet Arvid Hammernes som hadde vakt og han sa til meg, - det her ser ut som det blir stort. Så da heiv jeg meg i bilen og kjørte utover. Han kom fram på Frøya i halv to tida, og da var allerede to helikoptre i gang med slokkingen, - vi var heldige med at helikoptrene var såpass nært og raskt på plass.

Brannen på Frøya.

Andreas var ikke fysisk ute for å slokke brannen, men satt i staben som ledet slokningsarbeidet. - Vi hadde tidlig klart hvilken strategi vi skulle angripe brannen med. Vi ville stoppe brannen mellom Kjerkdalsvatnet og Langvatnet, og satte inn ekstra mye mannskap akkurat der. De greide til slutt å stoppe brannen, men det var tøft, sier brannsjefen.

Fantastisk innsats

Kvingedal vil berømme lagånden  under storbrannen. - Folk sto på, både mannskapet, sivilforsvaret og ikke minst alle de frivillige, de gjorde en fantastisk innsats. Også innsatsen som ble gjort natt til 30. januar for at brannen ikke skulle blusse opp igjen var stor. Morgenen etter, skjønte de at dette kom til å gå bra. - Det ble bare ei trimhytta og ei koie som ble tatt av flammene og vi hadde heller ingen større personskader. Vi var heldige, det kunne gått mye verre.

Tungt å få kritikk i ettertid

I ettertid fikk brannledelsen i fra storbrannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya, kritikk i fellesrapporten fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, for manglende ledelse og strategi. - At de mente at dette kunne gått annerledes, var tungt å svelge, sier Kvingedal, men legger til at rapporten til DSB fikk kritikk fra flere hold. Senere ble det utarbeidet en ny rapport i fra Justisdepartementet som ga skryt til den lokale brann- og politiledelsen og til de mange som deltok med profesjonell og frivillig innsats.

Andreas Kvingedal fremsto med stoisk ro under brannen. - De skulle visst hva som rørte seg innvendig, sier han i ettertid.

Idrett, øylekene og mannskor

Selv om han nå blir pensjonist, så kommer han ikke til slå seg helt til ro, sier Andreas. - Jeg har vært inne på tanken om å starte opp ett enkeltmannsforetak innen konsulentbransjen, men har ikke tatt noe avgjørelse på det enda. Både jeg og Frida er glade i og reise så det skal vi gjøre mer av når vi nå blir pensjonister og jeg har dessuten tenkt å fortsette innen ulike prosjekter som "Helhetlig idrettspark". Kvingedal var idrettsleder for Nabeita idrettslag i ti år og var også den første lederen i Frøya FK. - Jeg har vært leder for Frøya IGA (International Island Games Association) siden 1997, jeg startet med øylekene på Jersey og avslutter på Jersey i år. Selv om han er fra Bergen, er han ivrig Rosenborgsupporter og har i flere år hatt sesongkort på Lerkendal. Andreas er også musikkinteressert og har i alle de år vært med i Sistranda Mannskor.

Andreas Kvingedal med det eldste barnebarnet Silje, på Rosenborgkamp.

Hovedbrannstasjon

Brannsjefen forteller at det største ønsket han har før han avslutter sin karriere, er at det skal bli  bygd en ny hovedbrannstasjon på Frøya. - Foreløpig har vi ikke fått dette på plass, men jeg håper det blir i nærmeste framtid og i hvertfall at det blir gjort et vedtak på det. Andreas sier det har vært en fantastisk tid i Frøya kommune.  - Jeg har likt meg godt, hatt gode kollegaer og et bruktbart forhold til politikerne opp gjennom årene. Jeg hadde ikke blitt så lenge i jobben, hvis jeg ikke hadde trivdes.