Han skilte seg ut, svarttrosthannen som en dag gjestet fuglebrettet. Overnebbet var bare halvparten så langt som hos artsfrendene hans som kom på visitt. Derfor så det også litt merkelig ut når han spiste av havregryna som var lagt ut sammen med solsikkefrø. Både trostene, gråspurven og rødstrupen er glad i havregryn, mens kjøttmeis og blåmeis forsyner seg mest av frøene de får tilgang til.

Men selv om svarttrosten med det merkelig nebbet hadde en vanskeligere oppgave med å få i seg nok mat enn de andre fuglene, så betyr det at den har overlevd så langt, at den er i stand til å klare seg.

Ornitolog Magne Myklebust har aldri sett en slik nebbskade hos en svarttrost før, men kjenner til tilfeller hos løvmeis og kjøttmeis. Han tror ikke svarttrosten er født slik, men at den har fått en skade seinere.

- Siden den fortsatt er i live, tror jeg den har gode muligheter til å bli en gammel svarttrost. Men det spørs hva damene mener til våren når hekkesesongen skal planlegges, sier Magne Myklebust med et smil.