FLØTTA HIT

- Det er perfekt vindforhold i dag, så akkurat nå skulle jeg drevet med hobbyen min kitesurfingen.

For halvannet år siden tok Elisabeth kitekurs i Egypt.

- Det å lære seg noe nytt i voksen alder var både spennende og utfordrende, påpeker Kumar.

Kaldt vann lar hun seg ikke skremme av. Elisabeth er dessuten glad for at det er gode kiteforhold på Frøya, så hun får praktisert hobbyen året rundt.

Elisbeth kommer opprinnelig fra Estlands nest største by Tartu, men hele familien kom flyttende hit etter at mannen hennes fikk seg jobb på Salmar for ti år siden. De har i dag tre barn på 17, 13 og 6 år.

Også Elisabeth jobbet hos oppdrettsgiganten i begynnelsen, men for fem år siden begynte hun å jobbe ved Sistranda Kystbarnehage.

Hun er opprinnelig utdannet fysioterapeut, men for å få lisens i Norge måtte Elisabeth bestå høyeste nivå av Bergenstesten skriftlig.

- Det er vanskelig å skrive norsk gramatikk når man kun bruker dialekt til vanlig så jeg besto ikke den gang, men kanskje jeg prøver igjen. Det er jo fint å bruke utdannelsen sin, samtidig trives jeg utrolig godt i barnehagen.

Flest estlandske venner

Hun forteller at det bor mange fra Estland i øyregionen, men få med barn.

- Det spiller forøvrig ingen rolle for ungene våre. De har venner fra mange ulike nasjoner og som barn flest tenker de ikke over at de opprinnelig er i fra forskjellige land. Selv har jeg nok mer estiske venner enn norske venner på Frøya. At vi har samme bakgrunn og at jeg innimellom savner å snakke estisk er nok grunnen til det, derfor er det veldig kjekt å ha kontakt med andre landsmenn.

Elisabeth tror nok ikke de blir boende på Frøya for alltid.

- Men vi skulle være her i ett år og det har blitt til ti. Vi har alle fått oss et nettverk her, men det spørs hva vi gjør når barna våre blir eldre. Vi får ta et år av gangen.

Det er lite hun savner. Familien i Estland naturlig nok, derfor er de hjemme i Estland på ferie omtrent tre-fire ganger årlig.

- Ellers kunne det godt vært varmere klima her. Mannen min som er fra India bruker også å påpeke akkurat det, ler Kumar.

Elisabeth sier hun er flink til å adaptere seg.

- Frøya er en liten plass, men savner jeg storbyen så tar jeg meg en tur til Trondheim. Det er viktig å finne det positive i det vi faktisk har her.

Det har naturlig nok blitt mange gode og minnerike opplevelser for familien Kumar på Frøya.

- Det som slår meg er at vi har det bra her hver bidige dag. Ellers nyter jeg virkelig arbeidsdagene mine med gode kollegaer. Lignende har jeg nok ikke opplevd i jobbsammenheng tidligere.

980 12 034 cecilia@hitra-froya.no