Fløtta ut

Vi får kontakt med Rune Aae på telefon mellom undervisningstimer ute i Østfold-naturen. For når Frøya og familien formet natur- og friluftsinteressen, er det helt naturlig at også utdanningsveien og senere arbeidsdagen til denne blidspente karen i stor grad foregår utendørs. For når han ikke forsker på fiskeørn, er det lærerstudenter på Høgskolen i Østfold som får høste av Runes naturkunnskaper. Helst ute i det fri.

- Ja, vi holder oss ute i størst mulig grad. Nå har de en time fri, så nå kan vi prate, forteller han.

Tre-åringen Rune Aae flytta til Frøya og Hammarvika i 1972, som sønn av res.kap. Sigbjørn Aae, opprinnelig fra Averøya, og med en mamma fra Frøya. Barneskolen ble trådt på Nabeita, før prestefamilien flyttet videre - slik prestefamilier ofte gjør. Denne gang til Lensvika. Rune kom imidlertid snart tilbake for å gå første året videregående på Sistranda, mens han bodde hos bestemor og bestefar i Båtvika på Norddyrøya.

- 1. - 7.-klasse er gjerne tida der man danner mye av personligheten sin, og her fikk jeg interessen for natur, hav, fiske, forteller han.

Etter et par Follo-år på videregående, dro han videre til Østfold for agronom-utdanning ved landbrukshøgskolen på Aas. Siden har han undervist i videregående skole i tolv år før det ble lærerutdanninga i Halden. Og det var her i distriktet han traff sin fru og slo seg ned i Råde.

- Så da blir du nok der?

- Ja, alt tyder på det. Vi har unger på lokal skole; to jenter på 17 og ei på 11. Kona har fast jobb i Moss og jeg fast jobb i Halden. Så det skal skal noe til å flytte.

- Hvordan er forholdet til øyregionen nå da?

- Ettersom jeg ikke har noe hus på Frøya nå, så er jeg hos Torill når jeg er på Frøya. Av og til drar jeg til Båtvika for å se på husa til bestemor og bestefar, som fortsatt er i familiens eie. Akkurat i det jeg kommer opp tunnelåpningen er jeg hjemme, det er pussig det der. Jeg er frøyværing, definitivt! Mentalt frøyværing, det er på Frøya jeg føler meg hjemme, selv om vi ikke har hus der. Så må jeg kjøre forbi Hammarvatnet, og da velter barndomsminnene på hver gang. Om alle turene på sjøen ikke minst. Jeg var veldig mye med bestefar på sjøen, for eksempel da vi skulle være ei uke i praksis på bedrift, så valgte jeg å være hos bestefar på sjøen (Jan Iversen, lærer og ordfører)

Rune har 20 prosent forskerstilling bakt inn i jobben sin, der vies mye tid til et fiskeørn-prosjekt.

- Vi merker blant annet fiskeørn og jobber med et prosjekt med utsett av fiskeørn til Sveits, der fuglen har vært utrydda siden 1914, forklarer han, mens vi finner et oppslag i lokalavisa Fredriksstad Blad, som avslører at Rune også tok rekord i registrering av arter på en dag. Miljøorganisasjonen Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) var nylig arrangør for den første nasjonale artsjakten. I løpet av et døgn ble det lagt inn 10.000 observasjoner av dyr, planter og sopp på nettportalen Artsobservasjoner.no, og Rune Aae lå på topp i landet med sine 442 registreringer på en dag.

- Jeg jobber mye med arter og tenkte en dag at jeg kunne slenge meg med på artsjakt. Og da vant jeg forsynemeg hele greia. Vi bor jo i veldig artsrikt område med mange ulike habitat. Jeg registrerer også arter når jeg finner sjeldne. Vi har jo alle hubroen ved Dolmsundet friskt i minne, begynner Rune.

- Ja, du mener det er viktig å ha denne kunnskapen?

- Ja, absolutt. Det er mange eksempler på at man har registrert naturmangfoldet for dårlig, begynner å bygge, og må legge om planene da man oppdager sjeldne arter. Det er ofte fordyrende for prosjektet og alle blir sure. Derfor er det viktig både for biologien og for samfunnsøkonomien å registrere artsgrunnlaget skikkelig slik at man kan legge gode planer fra starten av, sier han med overbevisning.