Det var hundeinteressen og store tilfeldigheter som gjorde at Lise Marie Elden Vatn fra Frøya traff mannen hun nå både bor og er gift med. Da hun bestemte seg for å skaffe seg hund, gjorde Erik akkurat det samme.

Enda mer spesielt er det at de kjøpte hver sin valp fra samme valpekull, og på den måten kom i kontakt med hverandre.

Derfra var veien kort til kjærligheten, og ikke så veldig lenge etter flyttet Lise Marie Vatn fra Trondheim og Erik Elden fra Setermoen til Elverum for å starte et nytt liv - sammen.

Fare for å bli såret eller drept

Ikke mer enn 3 måneder etter at paret flyttet til Elverum, fikk Erik en måneds varsel før han ble sendt til Afghanistan som troppssjef for en mekanisert infanteritropp. En jobb med en betydelig fare for å bli såret eller drept, og som skulle vise seg å bli tøff både psykisk og fysisk. Ikke bare for Erik selv, men også for samboeren som satt hjemme uten jobb og venner på et helt nytt og fremmed sted.

- Jeg var redd for at jeg aldri skulle få se eller snakke med Erik igjen. Jeg bekymret meg hele tiden, og var konstant redd for at presten plutselig skulle stå på døra med budskapet om at noe fryktelig hadde skjedd. Jeg ble også veldig ensom, forteller Lise Marie.

Så kompisen dø

25. januar 2010 så Erik kompisen Jokke dø. Erik  satt i en stormpanservogn som nummer to i rekka. I den første vogna satt Claes Joachim “Jokke” Olsson, en 22 år gammel soldat som ble drept av en bilbombe utplassert av den islamistiske bevegelsen Taliban nord i Afghanistan.

– Det var da Jokke døde at jeg skjønte at Erik faktisk kan dø der. At muligheten for at jeg aldri får se ham igjen faktisk er tilstede, helt på ordentlig. Det var da redselen min virkelig slo inn for fullt.

Angst og depresjon

Frykten og bekymringene ble til slutt så tunge å bære for Lise Marie at hun begynte å sove dårlig og spise lite. Hun raste ned i vekt, og sleit seg gjennom vonde, mørke dager. Til slutt trengte hun hjelp.

– Jeg bekymret meg og sleit så mye at jeg til slutt måtte ha lege-og psykologhjelp, noe som heldigvis fikk meg på rett vei igjen. Men det var tungt. Erik måtte reise så plutselig, så jeg rakk ikke forberede meg noe særlig.

”Hvis dere leser dette, er jeg død.”

Utdrag fra dødsbrevet Erik skrev i tilfelle noe skulle skje.

Krig og kjærlighet

Mens Erik Elden var i Afghanistan, skrev han dagbok. Da han kom hjem, fortsatte han med skrivinga, og etter hvert kom ideen om en bok opp.

Kagge Forlag i Oslo viste interesse, og i år er boka endelig ute for salg. “Krig og kjærlighet” er ei ærlig og personlig bok om hvordan det er å dra fra dama si til Afghanistan, og for hvordan det er å sitte igjen hjemme i Norge helt alene med frykt for å aldri få se kjæresten sin igjen.

”Lise: jeg elsker deg mestav alt i verden, og hadde gledet meg veldig til å gifte meg og få barn med deg. Nå ble det ikke sånn.”

Utdrag fra dødsbrevet Erik skrev i tilfelle noe skulle skje.

Stolt av kjæresten

Boken har den siste tiden fått en del medieomtale, og paret fikk blant annet oppslag i kvinnemagasinet KK og en tv-reportasje i Lørdagsmagasinet på TV2.

- Det er egentlig litt slitsomt med alt dette i media. Det vi snakker om er jo veldig personlig. Det er mye følelser og det har vært en veldig vanskelig tid, og det tar veldig mye krefter å være så ærlig om det. Men, jeg syns det er bra at boken er så ærlig hele veien, så sannheten kommer frem. Jeg er utrolig stolt over Erik som har klart det, sier Lise Marie om kjæresten Erik, som også ble mannen hennes da de giftet seg på Hoel Gård på Nes-halvøya sommeren 2011.

- Nå har jeg fast jobb og mye større omgangskrets, og jeg tror virkelig vi begge har vokst veldig på dette. Om Erik må ut på lignende oppdrag igjen så er jeg nok mye sterkere nå, selv om jeg aldri kommer til å verken bli kvitt eller vant til redselen for å miste ham, avslutter Lise Marie Vatn Elden.