- Generelt har 2014 vært et bra år for Øyregionen. Det har vært en klar nedgang i antall forbrytelser, med 36 prosent i forhold til 2013, forteller lensmann Arild Sollie, som har sammenfattet alle sakene politiet på Hitra og Frøya jobbet med i fjor.

- På hvilke områder har nedgangen vært størst?

- Den største nedgangen har vært på vinningsforbytelser og skadeverk.

- Hva er årsaken til det?

- Jeg mener at samkjøring av lensmannskontorene på operative tjenester, som gjør at vi har begynt å få til en forebyggende effekt har hatt stor betydning. Nå er det en patrulje på veiene til en hver tid. Det gjør at vi er mer synlig, og vi er raskere på stedet når det skjer noe, mener Sollie.

[M1]

- Stolte av oppklaringsprosenten

Flere forbrytelser blir også oppklart.

Det har resultert i en oppklaringsprosent vi er litt stolte av. På Hitra og Frøya til sammen er oppklaringsprosenten 52,5 prosent i snitt. Tidligere har den ligget på mellom 30 og 40 prosent. Sør-Trøndelag politidistrikt hadde en oppklaringsprosent på 36,2 prosent i 2014, kan Sollie fortelle.

- Målet vårt er selvfølgelig å få enda bedre oppklaringsprosent. Den fine trenden fortsetter i år, med veldig gode tall i januar, noe som viser at vi opprettholder trykket, sier Sollie.

- Folk takker for at vi stopper dem

Politibetjentene Lisa Berntsen og Tore Sagmo opplever at folk setter pris på at de er ute på patrulje.

- Jeg er enig i at patruljeringen gjør at vi kommer raskere til stedet, og at det kan virke forebyggende, selv om vi ikke kan være overalt til enhver tid. Det hender folk stopper oss og sier at det er bra at vi er synlige. Vi får også tips fra folk når vi er ute på veiene. Jeg har også opplevd at flere av de vi stopper i kontroll takker for at vi stoppet dem, for det var lenge siden sist. Men det gjelder ikke alle, sier Berntsen med et smil.

- Vi er ute og kjører så ofte vi har anledning, for å være mest mulig synlige. Men på dagtid bruker vi en del tid på etterforskning, sier Sagmo.

Mer kontroll, flere forseelser

På ett område har det derimot vært en kraftig økning.

- Det har vært en økning i antall forseelser på 32 prosent, spesielt når det gjelder trafikkforseelser. Ikke fordi flere kjører fortere, men fordi politiet har hatt økt aktivitet på veien og tatt flere i fartskontroller, forteller Sollie.

- Har det ført til at øyværingene har dempet farten?

- Jeg mener at fartsnivået i Øyregionen gjennomsnittlig er for høyt, og det er for mange ulykker. Det samme sier UP når de har kontroller her ute. Det blir et satsingsområde å få ned farten i tiden som kommer, sier Sollie.

- Mer narkotika enn tallene viser

Tallene for narkotikaforbrytelser har også gått ned, men lensmannen mener tallene ikke forteller hele sannheten.

- Jeg mener det er mer narkotikabruk enn det tallene viser. Det var en nedgang i antall narkotikaforbrytelser, men årsaken mener jeg er at vi ikke har kommet oss inn i miljøet, og oppdage slike saker. Og det gjør det ikke enklere at vi har fått et mer flerkulturelt samfunn, der det er enda vanskeligere å komme inn i miljøet. Men det blir et satsingsområde fremover.

- Hvem er det som bruker narkotika?

- Det er både godt voksne folk, og veldig unge folk. Jeg er bekymret over at det er en nyrekruttering blant de unge.

- Det er stort sett cannabis, men vi vet at det også at det brukes en del amfetamin i området.

- Hvor kommer narkotikaen fra?

- Det kommer direkte over grensa, eller leveres fra innlandet. Det er god butikk for de som selger, og så lenge det er et marked finner det veien ut hit.

- Hva med smugling av tobakk og alkohol?

- Vi ser at det er mye smuglet tobakk og alkohol, men vi vet ikke omfanget. Vi vet at det kommer en del varer ut hit, etter å ha fått en del tips. Det er klart at det er fristende for de som kjører jevnt til utlandet. Det er god butikk med de prisene vi har i Norge.

- Vi har ikke myndighet til å sjekke vogntogene som kommer, uten at det foreligger en konkret mistanke. Det er det kun tollvesenet som har. Derfor er vi avhengige av å få tips når det kommer smuglervarer, sier Sollie.

Nye tiltak mot fest-vold

Voldskriminaliteten holder seg derimot på samme nivå.

- Der har vi samme antall voldshendelser som i 2013, med 47 voldssaker. Det har sammenheng med at vi har mange festivaler og fester i sommerhalvåret, med mange utenbys folk, mener Sollie.

Nå skjerpes kravene til vakthold, som et forebyggende tiltak mot vold.

- Nå skal det søkes politiet 14 dager i forkant før offentlig fest, samt at det blir krav om to profesjonelle vakter på alle offentlige tilstelninger. Vi er klar over at det kan medføre ekstra kostnader for arrangørene, men vi mener det er avgjørende med skikkelig vakthold for å unngå bråk. Med betalte vakter blir det mer profesjonalitet, og man unngår problemer med at vaktene kjenner alle på festen. Da blir det enklere å gripe inn overfor overstadig berusede folk, eller før folk ender i slåsskamp. Offentlige fester skal også avsluttes klokken 01.00. forklarer lensmannen.

Og festen er ikke helt slutt før papirarbeidet er unnagjort.

- Etter festen skal det sendes rapport tilbake til politiet, med melding om ting som kan være av interesse for politiet. Jeg håper disse tiltakene kan være med og redusere voldsbruken, sier Sollie.