Et stort prosjekt, med fokus på produksjon av kvalitetsull fra norsk sau, er satt i gang. Prosjektet kalles «Krus», og det har et mindre delprosjekt administrert av Lyngheisenteret på Lygra, som går direkte på utnyttelse av villsau-ulla. Norsk villsaulag plukket ut områder de ville ha med i prosjektet, og på den lista havnet Frøya og Hitra villsaulag.

Laber lokal interesse

Kursholder er Karin Flatøy Svarstad, og nylig ble det gjennomført to kurskvelder i idrettshuset på Dolmøya, for lokalt interesserte. Men selv om Frøya er norges største villsaukommune, var det ikke den helt store interessen lokalt for kurset, som har hatt kjempeoppslutning andre steder langs kysten.

Tre deltakere fra Frøya, og seks fra Hitra meldte seg på, men disse viste desto større interesse for temaet villsau-ull.

I følge kursholderen er ulla fra villsauen, eller gammel norsk sau, som den egentlig heter, helt unik. Etter bearbeiding er det ingen ull som har finere fiberfinhet i bunnulla, og Karin Flatøy Svarstad snakket varmt om ullas mange gode egenskaper.

Villsauulla kan brukes til alt fra det mykeste ullplagg, til røffe og slitesterke klær. I tillegg til at ulla kan veves inn i matter, og brukes til det meste innen kunst. Her er det bare kreativiteten som setter begrensninger.

Lite etterspurt

I dag er det få som bruker villsau-ulla, og enda færre som tar vare på den, da den har vært lite etterspurt. Derfor har heller ikke villsaubøndene avlet spesielt med tanke på ull. Det meste av ulla kastes på søppelmottak, brennes eller legges igjen ved klippeplassen.

Sistnevnte variant utgjør en miljøtrussel, både fordi ulla trenger mange år på å nedbrytes, og ved at både dyr og fugler kan vikle inn føttene i den.

I det siste er det likevel flere produsenter av ulike typer ull som ønsker å få ulla bearbeidet til garn. Problemet da er at det er et års ventetid på spinneriene, fordi tilbudet om spinning er mindre enn etterspørselen.

Genser av villsauull

Men kursholder Karin Flatøy Svarstad, viste også de frammøtte mange andre måter å bruke ulla på. Hun fikk også god omsetning på villsaugarnet, og den kardede ulla hun hadde med for å vise mangfoldet.

- Jeg har ringt min mor og spurt om hun vil strikke genser til meg, sier Eskil Sandvik med et stort smil og hendene fulle av garnhesper i naturfarger.

Og Eskil er ikke alene om å sikre seg det som kursholderen omtaler som et av verdens underverker. Også flere av de andre handler inn ull og garn i naturfarger, eller i mer bearbeidet form og fine farger.

Kursdeltakerne fikk også se mange av de flotte produktene Karin Flatøy Svarstad lager av villsau-ull, og enda flere bilder av kunstverk laget av ull. Også de tovede ullfellene kunne forvandles til flotte skulpturer.

Dødt lynglandskap

Det var ikke bare ull kurset omhandlet. Det ble også snakket om eldgamle saueraser fra ulike deler av verden, tilsyn, stell og dyrevelferd generelt. Hun mente blant annet det var dyremishandling når enkelte lot sauene sine gå uklippet, slik at de kunne gå med både to og flere lag ull.

De brunsvidde kystlyngheiene hadde heller ikke gått Karin Flatøy Svarstad hus forbi.

- Ikke noe annet sted langs kysten har jeg sett et mer dødt røsslynglandskap. Har dere hatt billeangrep? spurte hun.

Villsauholderne på kurset kunne da forsikre seg henne om at det slett ikke skyldtes biller, men den tørre, kalde og vindfulle vinteren vi hadde for to år siden.

Ulla fra sauen Gro Line

Kurset ble avsluttet med at Karin Flatøy Svarstad undersøkte medbragt ull. Det som gikk igjen var at ulla her ute generelt er for lang i forhold til det som ønskes på villsauen, og deltakerne fikk også sett eksempler på hvor ulik ulla kan være fra dyr til dyr.

- Men dette er ikke fra ett og samme dyret, undrer Flatøy Svarstad før hun ser at hele fellen, med flere farger og ulltyper henger sammen, og beviselig kommer fra det samme individet.

- Det er ull fra sauen Gro Line det, ler Perly Helsø, som etter endt kurs, i likhet med de andre på kurset, har enda mer lyst til å gjøre noe med ulla fra villsauene sine. Noen til å lage kunstverk av, andre til å spinne garn og strikke av, og noen til veving.

- Jeg skulle gjerne hatt meg en vev, da kunne jeg brukt ulla fra Gro Line og de andre sauene til å veve matter av, sier Perly Helsø med et stort smil.