Dovile og Emilija fra Litauen, nå bosatt på Frøya, skal gå deler av pilegrimsveien, de starter i Irun og går til Fisterra i Spania, en reise på føttene som strekker seg over mer enn 900 km, de vil bruke 45-50 dager.

Før avreise Spania, har de vært hjemme i Litauen for å hilse på sine familier. Her er første reisebrev fra de to:

- Hva livet vil med meg!? - Jeg tar en pause i livet

Hei!

Nå har jeg vært hjemme hos min familie i Litauen, og jeg har sagt hei til mine venner.

Det ble et følelsesladet møte med familien, mitt kommende bryllup er avlyst, jeg skal heller legge ut på en strabasiøs tur på vel 900 km, det var ikke så lett å forstå for familien.

Da jeg fikk fortalt dem at livet mitt hadde tatt en annen vei enn hva jeg hadde forestilt meg, fikk jeg stor forståelse og respekt fra min familie.

Jeg må legge ut på denne reisen, for at livet igjen skal komme inn på det rette sporet.

Mamma er redd, men hun klarer likevel å være stolt av meg. Hun vet at jeg liker utfordringer og at jeg aldri har vært redd for å prøve nye ting.

Noen venner ble litt misunnelig på meg og Dovile som ikke bare drømmer om å gjøre noe, men også setter det ut i livet, men noen skjønner ikke vitsen med dette, slik er det bare.

Jeg er veldig takknemlig for at Dovile ville ha meg med på denne reisen.

Nå ser jeg frem til å starte, men kjenner spenning i forhold til pilegrimslivet, hvordan hodet mitt etter hvert vil reagere på ubehageligheter, det å være utenfor sin egen komfortsone og om jeg finner det ukjente jeg leter etter.

Jeg gjør ikke dette for å bevise noe for andre, dette gjør jeg for å forstå livet, rettere sagt hva livet vil med meg!?

Neste gang, dere lesere av Hitra-Frøya, hører fra meg, da er vi underveis.

Emilija

Hei!

Mine dager i Litauen har vært fantastiske. Jeg har vært i Kaunas sammen med min familie, og fikk også en mulighet til å besøke min gamle bestemor. De siste to dagene har jeg vært sammen med min eldre søster og hennes familie i Vilnius. En fin grønn by full av liv. Støtten fra mor og søster er det som betyr noe for meg, den er viktig. Nå er jeg full av energi!

Mine venner er todelte, noen sier at det jeg gjør er fantastisk, andre er helt uforstående til mitt valg. De sier det er tåpelig og uansvarlig, «sier opp min jobb, er borte fra min mann i vel to måneder», nei og nei! Jeg føler dette er riktig, derfor følger jeg planen jeg har lagt. Jeg vil forandre meg, forandre livet mitt!

Nå er spenningen veldig stor, jeg har problemer med å sitte stille, pulsen er nok ikke helt normal, hjertet banker hardere enn noen gang.

Meningen med turen for meg? Det er å finne noe… Og jeg tror jeg vil finne det. Lange kjedelige dager som går langsomt, gå kilometer etter kilometer, det skal hjelpe meg.

Jeg tar en pause i livet.

Jeg har sett folk som har gått veien til Saint James, de kommer tilbake gladere, roligere og mer fornøyd med sine liv.

Lev i nuet!

Dovile

Emilija og familen