14. april 2011 signerte fylkesordføreren, fylkesdirektøren for opplæring samt representanter for de tre store oppdrettsbedriftene i øyregionen, en samarbeidsavtale med mål om å styrke akvakulturutdanninga ved Frøya videregående skole. Det er liten tvil om at havbruksutdanninga har blitt populær på disse årene, og regnskapene viser utvilsomt at dette også er en økonomisk svært gunstig avtale for Frøya vgs. Men rent konkret hva man har brukt pengene til og i hvor stor grad dette har kommet elevene tilgode, det er vanskelig å få ut av skoleeier Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Ansvarlige fylkespolitikere sier de ikke vet, næringslivet svarer oss at det ser bra ut. Mens skole-eier fylkeskommunen etter gjentatt "masing" fra vår side kommer opp med ei stikkordsliste med avrundede millionsummer. Det er slett ikke holdbart. Her snakker vi om store verdier som skal fordeles til beste for fellesskapet, i dette tilfellet elevenes utdanning.

Lokalavisa Hitra-Frøya har siden juni forsøkt å få en oversikt over hvordan millionverdiene fra skolens oppdrettskonsesjon er forvaltet. Med avtalen følger et garantert beløp til Frøya vgs på 2 millioner kroner årlig. I tillegg kommer et beløp til skolen dersom lakseprisen overstiger et visst nivå. I disse gylne tider har dette ekstrabeløpet vokst seg høyt. Ifølge regnskapene har skolen tjent over 40 millioner kroner siden 2011 på sin konsesjon (inkl. prognosen for 2015), penger som skal komme i tillegg til det ordinære driftsbudsjettet ved skolen.

Seks millioner kroner er brukt til nedbetaling av skolebåten "Fru Inger". To mill. har gått til finansiering av nye lokaler for utdanninga. Mens over 14 millioner kroner er regnskapsført på kontoen "Ekstra tildeling skole". Hva disse "Ekstra tildeling skole" er brukt til, finnes det ingen regnskapsmessig oversikt over. I hvert fall får vi ikke tilgang på den.

Etter flere måneders påtrykk har lokalavisa endelig fått tilsendt på epost fra fylkeskommunen ei liste på sju hovedpunkter. Lista gjelder bare de to siste regnskapsårene, riktignok, men gir en viss pekepinn. (se hovedsaken for detaljer). Her skriver fylkeskommunen om "investeringer" og "utviklingskostnader mot næringslivet", men også millionutgifter til administrasjon av undervisningskonsesjonen. Blant annet. Men deretter blir detaljene mer ulne.

Med en slik praksis fra skole-eier blir det helt umulig å ettergå om hvordan de store pengene er brukt. For alt vi vet trenger ikke denne lista å stemme heller, selv om vi ikke har holdepunkter for å si noe annet. Men et "regnskap" presentert på denne måten gir verken oss, de ansvarlige skolepolitikerne eller andre noen faktabasert innsikt.

Et eksempel er lønnskostnader (m.v.) på 5 millioner kroner over de to siste regnskapsårene. Dette isolert kan bety at det er påløpt kostnader ved akva-avtalen som er høyere enn garantisummen skolen har. Dette kan altså leses som at det er dyrere å drive avtalen enn de pengene skolen er sikker på at man får tilbake, noe som burde være et relevant tema i politiske fora. For hvis lakseprisen stuper, vil en slik praksis kanskje måtte føre til kutt i andre skole-områder. Blant annet derfor mener vi det er viktig med innsyn. Men per nå vet vi altså ikke.

At oppdrettseventyret gir mye penger som kan brukes på skolen i nærmiljøet, er selvsagt vel og bra. Men man må ikke bli så blendet av dollartegn at man ikke regelmessig stopper opp og spør seg om pengene er brukt på best mulig måte.

Bjørn R. Rønningen

redaktør lokalavisa Hitra-Frøya