Navn: Karin Forsnes

Hvem nå: Lærer ved Hitra videregående skole

Hvem da: Rødruss ved Hitra videregående i 1984

Russenavn: Yndlingen, grunnet hennes gode karakterer

Motto: Hvorfor gjøre i morgen, det en kan gjøre i dag?

Hva husker du best fra russetida?

- Jeg hadde gleda meg helt siden søsknene mine ble russ. Det var en stor happening. Blå og rødrussen var samlet, og vi fikk endelig lov til tull. Frakkene hadde vi tigget til oss fra sykehuset, bakpå hadde jeg motiv av Snoopy. Jeg husker også vi utfordret kommunen og lærerne til «Midnattsstafetten» i lysløypa på Sandstad, der var vi utkledt, hadde show og prisutdeling.

Hva var du med på av knuter/arrangement?

- Alle jentene overfalt, og kyssa Fiskvik, som da var politilærling på Hitra. Han tok det heldigvis med et smil. Grisfesten var den første markeringa. Da skulle det ta laus, og alt var lov. En dag hadde vi pyjamasdag, men den 16. mai var alle på fest i byen, mens jeg lå hjemme i feber... Under toget var det kjempeviktig å blåse mye i fløyta, og være tilstede. Jeg husker vi la oss ned som veisperringer, og forsøkte å styre retningen.

Hva tror du er forskjellen på det å være russ før og nå?

- Vi var jo ikke noe bedre enn de som er russ nå, det gikk jo i heimbrent på den tida. Jeg tror gleden er den samme, men at de nå bruker mye mer penger. Russeservice fantes ikke da, men lua var det eneste vi trengte å kjøpe. Jeg tror også det stilles større krav til å delta på arrangementene nå enn før.

Har du et godt råd til årets russ?

- Vær mye samlet, nyt finværet og friheten. Ha det artig, men husk å ta hånd om hverandre. (Ja, nå kom helsesøstra fram i meg)

(Denne artikkelen er et utdrag av helgesaken "Gammel russetid ruster aldri", som du kunne lese i fredagsutgaven av lokalavisa. Her har vi intervjuet flere øykjendiser om deres minner fra russetida.)

Karin Forsnes, rødruss i 1984