Frøyaskolen har gjennom år har scoret lavt på nasjonale prøver og avgangsresultater. Men da Kommunal rapports kommunebarometer for 2016 plasserte Frøya kommune på tredje sisteplass av totalt 416 kommuner, ble dette av lokalpolitikerne karakterisert som både oppsiktsvekkende og nedslående.

I det som kalles "skolens karakterbok" i kommunebarometeret får Frøya karakter på ett-tallet i hele syv av de 15 områdene man bruker tallene for. En av disse er avgangskarakterer, hvor Frøya har fått 1,0 på barometeret i alle år fra 2012 til 2015.

Har bygget en "grunnmur" på Sistranda

Formannskapet har bedt om en grundigere statusrapport og redegjørelse for hvordan det er jobbet i skolen de siste årene. Dette ble gitt av kommunalsjef Roger Fredheim i siste møte.

Han fortalte om ulike typer utviklingsarbeid som er satt igang i skoleverket i løpet av perioden 2010 - 2014, og om det høye trykket som har vært ved Sistranda skole, hvor det er jobbet med å skape en "grunnmur" for læring og utvikling, og for stabilitet i ledelse og personale.

Mens det har vært bevilget milder til tidlig innsats, har skolene i denne perioden ikke hatt egne vikarressurser. I den samme perioden (fram til 2014) har Frøya hatt en eksplosiv økning i antallet minoritetsspråklige elever.

Under beskrivelsen av realitetene per nå, viste kommunalsjefen til at man har en rekke planer og tiltak på plass. Dette er blant annet fellesplan for læring og utvikling, sosial læreplan, tiltaksplan for minoritetsspråklige og et system for opfølging av læringsmiljø/ mobbing. Fredheim påpekte at kommunebarometeret viser at Frøya er blant de fem prosent-kommunene som bruker minst på skole.

Ber om mer ressurser

Skoleledernes entydlige tilbakemeldinger nå går på at skolene ønsker å tilføres flere ressurser både til å styrke grunnbemanningen, og til å få inn annen kompetanse som vernepleiere, sosionomer og helsesøstre.

Fredheims beskrivelse av at det trengs flere ressurser inn i skolen, ble mottatt som en nyhet blant politikerne. Da ordfører Berit flåmo ble presentert kommunebarometeret for en måned siden, var en av hennes kommentarer at "vi har gitt dem det det er spurt om".

Arvid Hammernes (V) kommenterte nå at det var godt å få dette budskapet på en tydelig måte.

Opposisjonen i kommunestyret har de siste to årene foreslått å gjeninnføre eget vikarbudsjett for skolene, men siden rådmannsnivået ikke har beskrevet dette som noe behov, har flertallet i kommunestyret ikke valgt å bevilge penger til dette. Nå kommer det fram som et ønske fra sektoren.

Vil ta år før man får full uttelling

Da Fredheims beskrev veien vidre for skolene, sa han at kommunebarometeret for 2016 vil tydeliggjøre at utviklingsarbeidet som er gjort, begynner å gi resultater. Men samtidig kan man ikke forvente at man allerede har positivt utslag på alt.

- Full uttelling på ungdomstrinnet vil ikke komme før dagens små- og mellomtrinn er over i ungdomskolen. Varig utviklingsarbeid er en tidkrevende prosess, sa kommunalsjef Roger Fredheim.

Politikerne var også opptatt av å få vite fra som kan gjøres av mer umiddelbare ting, for å kunne heve de elevene som nå er i ferd med å avslutte ungdomskolen. Ordfører Berit Flåmo utfordret kommunalsjefen til å se på om det kan være tiltak å gjennomføre, og sa at politikerne vil stille med de ressursene som skal til.