hitra-froya.no skrev nylig om sportsfiskeren Pavel Stom som måtte ha hjelp fra fridykkere til å få opp ei storkveite på 66 kg. Enda heftigere er historien om hvordan fridykkeren Dainius Bliudzius fanget ei kveite på 69,3 kg i området rundt Dolmsundet. I videoen over kan du se hvordan Dainius skyter kveita for andre gang og hvordan han kjempet for å få kveita opp til overflaten og inn til land.

- Hadde det på følelsen

- For første gang i livet hadde jeg det på følelsen av at jeg ville fange noe virkelig stort, så jeg tok med et ekstra harpungevær, noe jeg vanligvis ikke gjør. Sammen med to kompiser dro jeg ut til en plass der vi håpet å fange stor torsk og lyr. Vi dykket som et team, der en mann er i overflaten mens de andre dykker, forteller Dainius, som til daglig jobber som fiskeguide ved Dolmsundet Marina.

Forberedt på kamp

- Etter over 50 dykk uten å finne noen stor torsk, svømte jeg nærmere kameraten min Paulius. Jeg så en del småsei og tenkte at det sikkert måtte være noen stor torsk og lyr der også. Men etter det tredje dykket på den nye plassen hadde jeg ikke sett noen stor fisk. På vei opp fra 13-14 meter så jeg plutselig ei stor kveite som lå på en hylle i bergveggen. Den lå slik til at den ikke kunne snu og svømme vekk, og en kveite vil ikke svømme rett mot en dykker. Jeg visste at jeg måtte ha nok luft i lungene før jeg harpunerer ei kveite, for det kan bli litt av en kamp. Men jeg hadde nok luft, og siktet meg inn på ryggraden. Jeg mener jeg traff godt, og kveita svømte bare tre tak før den la seg ned på bunnen igjen. Men jeg måtte opp for å få luft, og den var altfor stor til at jeg turte å prøve å få den med meg opp, forteller Dainius.

- Skjøt den i hjernen

I overflaten hadde Dainius en liten flåte som var festet med line til harpunen som satt i kveita. I flåten var også den andre harpunen festet. Kameraten Paulius ble med ned for å filme det andre dykket, som du kan se i videoen over.

- Jeg var ikke sikker på at den var helt lammet, og jeg visste at den plutselig kunne våkne igjen og rase avgårde med utstyret. Så jeg tok med meg den andre harpunen ned og prøvde å skyte kveita - som nå hadde svømt nedover til over 18 meter - i hjernen. Så tok jeg tak i harpunen og prøvde å trykke den gjennom kveita så jeg var sikker på at mothaken skulle utløse seg. Da jeg prøvde å få med meg kveita opp var den så tung at jeg ikke klarte å svømme oppover, så jeg måtte bare slippe den. Derfor  måtte jeg dra kveita opp med snora som var festet til harpunen. Det var veldig tungt, og jeg var helt utslitt da vi endelig fikk kveita inn til land etter 20 minutter svømming, forteller Dainius.

- Bilen ristet da kveita våknet

Men det skulle vise seg at kveita ikke var helt død.

- Vi måtte skyve den inn i bilen, og da vi tok ut harpunen begynte den å røre på seg. Det virket som ryggraden kom sammen igjen da. Så roet den seg, og vi dro ut igjen for å se om det var flere kveiter. Under svømmeturen utover så jeg mot bilen, og så at den ristet da kveita sprellet, beskriver Dainius.