Frontfiguren i bandet Ulvans, Ulmar Ulvan, har drevet med musikk i over 70 år, og musikkgleden har bare vokst med årene. Det samme har tilhengerskaren. I et intervju i Adresseavisen i oktober 1979 sa Ulmar Ulvan:

- Vi hadde nok ventet at folk kjøpte plata fordi vi er fra Hitra, men nå ser det ut som om folk kjøper plata fordi de liker musikken vår. Det betyr kanskje også at folk utenfor Hitra vil like musikken?

Og det er det ingen tvil om at folk gjorde. Hitra-bandet Ulvans lå på Norsktoppen i fem uker med Hitravalsen. Sangen ”Frieriet hans Ola Husmainn” var også en tur inne på lista.

Det er Hitravalsen som er den mest kjente sangen til Ulvans. Den var en landeplage som ble spilt på alle landets radiokanaler på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Det er Ragna Engvik som har skrevet teksten til sangen, og det var hun som opprinnelig hadde musikken.

- Jeg omarrangerte musikken slik at det gikk an å danse til den, forklarer Ulmar.

Akkurat den detaljen hadde han utelatt å fortelle Engvik som var alt annet enn entusiastisk da hun hørte sangen for første gang.

- Da de spilte sangen på forsamlingshuset på Forsnes kom hun løpende mot scenen og sa ”Hva har du funnet på nå!”, ler kona til Ulmar, Aud.

Ragna var mildt sagt lite begeistret for endringen i starten, men da sangen kom på Norsktoppen, var begeistringen betydelig større.

Sildefisker og spillemann

Ulmar er født og oppvokst på Ulvøya. Etter syv års endt skolegang begynte han med sildarbeid i Knarrlagsundet som 15-åring.

Men det var ikke sildarbeid som skulle bli lidenskapen. 11. juli i 1946 hadde en 16 år gammel Ulmar Ulvan sin første offentlige opptreden i Knarrlagsundet. Den datoen sitter som spikret i hodet hans. Våren 1946 hadde han og brødrene gått sammen og kjøpte et trekkspill for 500 kroner av en kar i Knarrlagsundet. Det hadde han øvd på i tre måneder før han spilte til dans første gang.

- Det var under sildtida og det var mellom 400 og 500 som hørte på, forteller Ulmar.

Aud, kan fortelle at han bare kunne seks låter og de spilte han hele natta, men det la ikke lokk på begeistringen til publikum. Med årene har repertoaret økt atskillig.

- Vi spilte mye tango, men også populærmusikk som kom ut på plater, forteller han.

Etter sommeren 1946 reiste Ulmar til sjøs, men fortsatte å spille. Trekkspillet sto igjen på Hitra for det ville ikke brødrene, som også spilte trekkspill, at han skulle ta med seg. Derfor kjøpte han et nytt trekkspill i København.

Ulmar var allerede da begynt å bli en ettertraktet musiker i lokalmiljøet. Da folk hørte at han skulle komme hjem fra sjøen var de raske med å booke han til spillejobber.

To plater

Etter hvert begynte også folk utenfor øyriket å høre om ”han Ulmar med trekkspillet”. Han begynte å reise rundt i Trøndelag og spille på fester. Han fikk med seg en gitarist og det ble flere oppdrag.

Mange har kommet og gått i gruppa Ulvans, men den harde kjerne har alltid vært Ulmar Ulvan, Per Andersen og Steinar Hanssen. Steinar ble med i 1961 og Per kom med i 1975.

Foranledningen til plateinnspillingen i 1979 var at folk begynte å etterlyse en plate da de var ute og spilte. Guttene tok saken i egne hender og kjøpte studiotid hos Arctic studios i Trondheim, og tegnet deretter platekontrakt med ”Opp-song”.

Det har blitt to plateutgivelser for Ulvans, men det er den første plata som er mest kjent. Den heter ”Der Ulvans Spælle Bli Det Fæst” og inneholder slagerne ”Hitravalsen”, ”Frieriet hans Ola Husmainn” og en versjon av Elvis sin ”Blue Hawaii”.

Ulmar var en del eldre enn resten av guttene Ulvans, så det gikk bra å kombinere turneliv med ekteskap og barn. Ulmar og Aud hadde ei grei ordning.

- Skulle han spille, skulle jeg danse. Og jeg skulle danse med den jeg ville. Han fikk gjøre som han ville og jeg fikk gjøre som jeg ville. Da gikk det bra, forteller Aud.

Aud ble etter hvert med på de fleste oppdragene Ulvans hadde da ungene hadde flyttet ut.

- Jeg tørr nesten ikke si det, men to år var jeg på fest 53 ganger, forteller Aud.

Prøvde seg som vokalist

Det har blitt noen konserter med årene. Ulvans spilte på trekkspillfestivaler i hele Norge, og var også over landegrensene til Sverige ved flere anledninger. På 1950-tallet var det ikke vanlig å ha med vokalist når danseorkester var ute og spilte. Folk gikk på fest for å danse. Ulvans fikk med seg noen vokalister til å begynne med, men verden var enda for ung til at det ble noen stor suksess.

- Vi spilte på en drosjesjåførfest på Forsnes og hadde med oss en vokalist. Etter et par sanger kom en drosjesjåfør bort til oss og sa ”demp han der vokalisten deres”, forteller Ulmar.

Utover 60- og 70-tallet ble det mer vanlig med vokalister. Knut Melkvik og Alf Inge Raaket var to av de som hadde gleden av å synge i Ulvans.

- Ulmar prøvde også å synge, men da han åpnet munnen sluttet han å spille. Han tenkte så hardt på å synge at han ikke greide begge deler på en gang, forteller Aud.

Siden har han holdt seg til trekkspillet. Selv om Ulmar ikke var noe sangtalent har han gjort noe rett for barnebarnet har virkelig talent for å synge. Anita Kaasbøll var med rundt på festivaler fra hun var 14 år gammel og sang de sangene Ulvans spilte. Anita har blant annet hatt flere konserter med Trondheim Voices, gitt ut tre plater og blitt nominert til Spellemannsprisen.

Med skjørtet rundt halsen

Med så mange konserter og opptredener er det ikke alltid at alt har gått på skinner, og Ulvans har ved flere anledninger vært nødt til å improvisere og bruke nødløsninger.

Aud og Ulmar husker begge da Ulvans spilte i Fosnavågen i Herøya kommune i Møre og Romsdal på tidlig 80-tallet. Alle orkestermedlemmene skulle ha på seg røde skjorter under opptredenen. Gitaristen i bandet hadde i all hast rasket med seg rødskjorta fra klesskapet på soverommet før de reiset. Da orkesteret skulle ikle seg de røde skjortene og gå på scenen, viste det seg at gitaristen hadde tatt med seg skjørtet til kjerringa i stedet for rødskjorta. Men når nøden er størst er hjelpen nærmest.

- Trommeslageren sa at han kunne ha på seg skjørtet så kunne gitaristen få skjorta hans. Argumentet var at han satt bakerst, så ingen ville se at det var et skjørt og ikke ei skjorte, forteller Aud.

Flere +saker finner du her

Trommeslageren hang skjørtet rundt halsen, men kjerringa til gitaristen var litt bredere over baken enn han var over skuldrene, så skjørtet skled ned. Det endte med at han kastet skjørtet og satt i bar overkropp utpå natta.

Spiller til dans atter en gang

Etter 70 år i bransjen har Ulmar meninger om mangt og mye. Er det en ting Ulmar synes er forkastelig med musikkmarkedet i dag, er det hvor mye penger band tar for å spille. Selv har han gjort mange opptredener for en slikk og ingenting.

- Jeg er ikke en sånn banditt som krever titusenvis av kroner for å opptre, forteller Ulmar.

De senere årene har han blant annet gått i gatene under SommerFillan og spilt trekkspill. Han hadde en allsangkonsert under Sula-dagene i fjor og nå skal han og resten av Ulvans spille til dans på Hjorten Hotell 29. april. Det blir en jubileumskonsert siden det er 38 år siden den første plata kom ut.

- Vi kommer til å spille alle sangene på den plata, forteller han.

Ulmar har for lengst passert pensjonsalderen, men er fortsatt like aktiv. Han bygger trekkspill og stemmer instrument. I kjelleren har han et eget verksted, og en imponerende samling av trekkspill og andre instrumenter.

- Jeg har snart stemt det som er å stemme i Trøndelagen, sier Ulmar.

Han har også funnet seg en nisje der han reiser rundt og monterer ”midi” på trekkspill i store deler av Trøndelag. Kort sagt så er ”midi” en innretning som digitaliserer trekkspillet. Dette har han holdt på med i 20-30 år.

Mannen nærmer seg 90 år. Han har overlevd fem år med verdenskrig, 20 år med Einar Gerhardsen som statsminister og ti år med Vinmonopolet på Frøya. Likevel ser det ikke ut som Ulmar Ulvan har tenkt til å kaste inn håndkledet med det første.

Reklameplakat for Ulvans andre plate.
Ulmar mange trekkspill.