- Det vil være synd for norsk volleyball hvis man ikke får med de beste på grunn av økonomi. Det er ikke sikkert at dette er en utfordring for de større klubbene, men for Hitra VBK har det stor økonomisk betydning at våre ungdomsspillere begynner å gjøre seg bemerket på regions- og nasjonalt nivå. Med økt deltakelse øker også utgiftene uten at vi klarer å hente inn tilsvarende på inntektssiden. Landslagsdeltagelsen til Thea og kostnader i forbindelse med Regionslaget er fort oppe i 35.000 kroner. Dette er en meget stor andel av totalbudsjettet til volleyballklubben som allerede driver nøkternt, sier Paul R. Andersen.

Det skriver Hitra volleyballklubb på sine nettsider på mitt-lag.no. Klubbens unge utøver Thea Hestnes kom nylig hjem fra en ny landslagssamling, en satsing og utvikling lokalklubben applauderer og er stolt av. Men den har også en vanskelig økonomisk bakside.

- Sliter med å følge opp økonomisk

- Klubben vil utvikle spillere, men sliter med å følge opp økonomisk. Jeg er redd at de høye egenandelene også kan ekskludere våre spillere fra å delta på talentsamlinger og landslagssamlinger i fremtiden, sier Aina Volden, leder i volleyballkubben, til klubbens nettsider.

- Hitra VBK har ikke vært bortskjemt med å ha spillere på norske landslag tidligere. De to siste årene har vi hatt med henholdsvis 1 og 4 spillere på Regionslag Trøndelag som har spilt NM finaler i Oslo. Disse spillerne har så langt fått dekt egenandeler i forbindelse med både regionssamlinger og NM-finaler. For klubben har det vært viktig å bidra både med tanke på talentutvikling, men også som et ledd i å gjøre sporten mer synlig overfor lokale sponsorer. I utgangspunktet har klubben et ønske om å støtte utøvere som gjør det bra utover innsatsen på klubblaget. For oss er det ikke snakk om vilje, men begrenset handlefrihet innenfor de økonomiske rammene i klubben, sier Volden, som understreker at Hitra VBK ikke vil bli oppfattet som sutrete.

- Vi håper på at Hitra VBK vil ha flere på regionslag Trøndelag i januar, samt at Thea er motivert av England og vil bli motivert for å satse videre sammen med landslaget. Så vil tiden vise om dette vil gi de effektene som vi håper på, sier hun.

Forbundet godt kjent med problemet

Sportssjef Jon Grydeland i Norges Volleyballforbund sier til lokalavisa Hitra-Frøya at han er godt kjent med denne problemstillinga.

- Vi følger absolutt med på dette og skjønner argumentasjonen godt. Det er hele veien en balansegang mellom det å tilrettelegge for aktivitet som faktisk gjør at utøverne våre får mulighet til å bli så gode som ambisjonene deres ønsker, og det å holde seg innenfor en kostnadsramme som gjør det mulig for alle å delta. Vi ønsker jo ikke å ekskludere noen, det er en klar holdning fra forbundet. Men så begynner det å nærme seg en økonomisk grense som kan virke ekskluderende. For noen er kanskje også denne grensa allerede overskredet, medgir Grydeland.

Sportssjefen sier at forbundet er klar over at mange utøvere ikke har økonomisk støtte og må dekke mye eller alt av egen lomme.

- Dette gjelder ikke bare på junior, men også seniornivå og innenfor alle grenene våre. Sandvolleyball reiser for eksempel hele året og har ingen klubb i bunnen, og dermed får utøverne ytterligere kostnader, forklarer han. Dette til tross; Grydeland tror volleyball-idretten kommer "enklere" ut av det enn mange andre, mer utstyrskrevende idretter.

Høyt kostnadsnivå

Vi ligger nok ganske langt nede på kostnadsnivå i forhold til norsk idrett generelt. Men det gjør jo ikke utfordringa til den enkelte volleball-utøver noe mindre. Denne problemstillinga har idretten løftet på høyeste nivå i idrettstinget i sommer og i Idrettspolitisk dokument. Lavterskeltilbud i mange idretter er ikke lenger for alle, men i volleyball er heldigvis den økonomiske inngangen forholdsvis lav. Idrett skal være et lavterskeltilbud, men begynner å bli ganske dyrt. I andre idretter kan utstyr og egenandeler komme opp i 100.000 kroner for denne aldersgruppa. Da er det klart at ikke alle har mulighet til å være med. Da begynner man å nærme seg et grensepunkt. Samtidig ligger det en sportslig ambisjon hos utøverne som ønsker å se hvor langt det er mulig å drive det i sporten sin, og kanskje kunne leve av det i framtida. Da kreves det mye aktivitet hvis man skal ha noen tro på den drømmen. Forbundet er mottakelige for alle gode løsninger og innspill hvordan dette skal løses. Fremdeles er det mange på leder- og trenersida som jobber dugnad. Så det er ikke noen i "systemet" som overlater regninga til utøverne her. Dette er et stort spleiselag for å få til et stort sportslig løft, sier Grydeland.