Omtrent så langt ute i havgapet vi kommer på kysten av Trøndelag, ligger Bogøyvær. Neste stopp rett ut er Island. Øyværet består av to øyer som er sammenbundet av en hengebro, konstruert for å tåle vær og vind, som det er mye av.

De fastboende syntes nok at Anne-Karin Rangø var dristig som turte å bygge på den vær- utsatte høyden. Det var i 2009, og siden da har flere kraftige stormer gitt henne rett. Hytta står fortsatt støtt på Bogøyværs høyeste punkt. Hun fikk god hjelp fra øyfolket, familie og venner, som ofte er innom. Også datteren og sønnen er blitt glad i morens barndomsparadis.

Alder ingen hindring

Hyttebyggingen begynte med et søskenbarntreff på Bogøyvær. Anne-Karin kastet noen blikk på haugen der hun lekte mye som barn, rett ved der huset til bestemoren sto. Et puff videre fikk hun av venninnen Marianne som er arkitekt. I 60-årsgave fikk hun en hyttetegning. Med gode venner på laget, satte hun til side egen skepsis om at alder skulle være til hinder.

– Min kusine Synnøve og hennes mann Guttorm som bor her fast, har vært til uvurderlig hjelp un- der byggetiden, forteller hun. Mens byggingen sto på, var det hektisk. Utholdenheten ble belønnet med et sted som gir sjelero. Tilbygget kalles for glasshuset, og der kommer det inn høy himmel og langstrakte horisonter. Taket på tilbygget er formet slik at det ikke blir en utsiktstyv. Fra alle sitteplasser er det utsikt.

En gang fant Anne-Karin solsengen nedi fjæra.

– Alt må tjores fast, her ute er det er farlig med løse gjenstander. Når stormene kommer, er jeg nok litt redd, men nå føler jeg meg trygg på at hytta står.

Bilfritt

At Bogøyvær er fri for biler, synes Anne-Karin er deilig.

– Det er mange stier her. Ofte sitter jeg på benken og ser utover. Pinnsvin, mink og oter er stadig å se. Så er det noen ryper her, en sjelden sort som bare hol- der til her i området ved kysten.

Å være tett på havets matfat, er et viktig pluss. Ofte er det grilling eller god sjømat i glasshuset.

– Og vi får fersk kveite! Selv om jeg fryser den, så virker den nesten ferskere enn den jeg får kjøpt fersk i butikk.

Inne er det uformelt.

– Her er det varmere farger, mer farger og mindre stål enn hjemme. Og ingen oppvaskmaskin. Vi kjeder oss aldri på hytta, uansett hvor mye eller lite som står på programmet. Bogøya er inkluderende, her er det mye sosialt samvær med naboer og slektninger.

(Denne artikkelen har også vært publisert i Hytteliv)