Frøya Arbeiderparti har tirsdag kveld lagt frem et forslag til årsmøtet i Sør-Trøndelag Arbeiderparti for å bedre kontrollen med villaksen.

I begrunnelsen til forslaget går Frøya Ap hardt ut mot grunneiere og laksefiskere i Gaula og Orkla, og mener at laksefisket slik det foregår i dag er ute av kontroll, blant annet ved at det meste av gytelaksen fiskes opp av sportsfiskerne både på lovlig og ulovlig vis. I forslaget til vedtak mener Frøya Ap blant annet at Miljøverndepartementet må pålegges å utrede kostnadene for bedre kontrollsystemer i Orkla og Gaula, slik at man kan få bedre kontroll på tilstanden til laksebestanden i elvene.

Frode Reppe, leder i Frøya Ap, har ved flere anledninger tidligere gått til rette mot forskningsmiljøer som mener at rømt oppdrettslaks og lakselus er viktige årsaker til nedgangen i laksebestandene. Nå mener Frøya Ap at elvefiskerne får ta mesteparten av skylden.

- Fisket er ute av kontroll

- Fisket slik det foregår i dag er ute av kontroll, ved at man kun kan håpe at det er igjen nok gytelaks i disse elvene ved sesongslutt, skriver Frøya Ap i begrunnelsen.

- Bakgrunnen for at Frøya Arbeiderparti involverer seg med følgende forslag til vedtak er at oppdrettsnæringa og sjølaksefiskerne kommer under angrep så snart en laksestamme går tilbake i antall, skriver Reppe.

- Lei gnålet til Heggem

I Gaula er det blant annet Vegard Heggem, tidligere fotballspiller, og nå utleier av laksefiske på sin eiendom i Orkla, som har lagt mye skyld på oppdrettsnæringen.

På facebook-siden “Ja til oppdrettslaks og arbeidsplasser langs kysten”, der Reppe er moderator, skriver Reppe: - Frøyværingene begynner å bli lei gnålet til Vegard Heggem.

Lokalavisa har i kveld forsøkt å komme i kontakt med Heggem for en kommentar.

Her er forslag til vedtak

Slik er hele begrunnelsen og forslag til vedtak fra Frøya Ap:

Bedre kontroll med Villaksen (Forslag fra Frøya AP til Årsmøtet i STAP 2013)

Frøya Arbeiderparti ser med stor uro på at villaksestammene i Sør-Trøndelag ikke forvaltes på en betryggende måte. Estimater fra Gaula viser at over 90% av gytelaksen på de viktigste gytestrekkene er fiska opp, mens i Orkla er estimatet at 65% av laksen som gikk opp i elva er oppfiska. Bærekraftsnivået for uttak er normalt 30%. Innsiget av laks var det største vi har opplevd siden tidlig på 2000-tallet, men dette hjelper lite når denne laksen ikke får gyte. Det Vitenskapelige Rådet for Villakseforvaltning (VRL) som er oppnevnt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) ønsket sågar et høyere uttak av laks i disse elvene ved midtsesongevalueringen. Katastrofen ble unngått i Orkla, ved at grunneierne ikke etterfulgte rådet fra VRL. Grunneierne i Gaula valgte samme løsning, men her var det dessverre for sent. Alt dette skjer mens sjølaksefiskerne stadig får innstramminger i fisketiden sin grunnet mangel på laks. Fisketiden er nå fra 4 til 7 dager i året på kysten.

Tiltakene som elveeierne ønsker iverksatt i Orkla og Gaula for å unngå at uttaket av laks skal bli for stort også i 2013, er først og fremst et forsterket kontrollregime og høyere bøter for ulovlig fiske. Kun små korrigeringer av fjorårets fiskebestemmelser er foreslått for øvrig. Frøya Arbeiderparti kan ikke oppfatte dette på annen måte enn at forvalterne i elvene mener at det er det ulovlige fisket som har foranlediget bruddet på Rio-konvensjonen, ved at gytestammene i Norges to viktigste nasjonale laksevassdrag for ivaretakelsen av den Atlantisk/Skandinaviske villaksestammen er fiska ned. Om det ikke er det ulovlig fisket som er årsaken, forvaltes laksen i elvene på en måte som skal forhindre tap av inntekter for elveeierne, i stedet for etter biologiske parametre som jo Rio-konvensjonen legger opp til. Fisket slik det foregår i dag er ute av kontroll, ved at man kun kan håpe at det er igjen nok gytelaks i disse elvene ved sesongslutt.

Bakgrunnen for at Frøya Arbeiderparti involverer seg med følgende forslag til vedtak er at oppdrettsnæringa og sjølaksefiskerne kommer under angrep så snart en laksestamme går tilbake i antall.

*Forslag til vedtak *• Vi har i dag lite eller ingen kontroll med hvor mye ungfisk (smolt) som produseres i Gaula og Orkla. Vi har heller ikke kontroll på hvor mye laks som kommer opp for å gyte, og hvor mange som overlever fisket, gytingen og den derpåfølgende vinteren i elva. Skal vi følge opp kravene i Rio-konvensjonen må dette komme under kontroll. Får vi ikke kontroll på antall gytelakser som står igjen i elva etter at fisket er over kan konsekvensene bli full stans i fisket i disse elvene. Det finnes i dag kontrollsystemer som kan benyttes, selv i så store elver som Orkla og Gaula, og etter vår mening er dette eneste utveien om vi ønsker en kunnskapsbasert forvaltning av villaksen. Grunneierne klarer ikke omkostningene forbundet med dette alene, og det offentlige bør derfor tre støttende til. Vi ber derfor om at Miljøverndepartementet pålegges å utrede kostnadene ved etablering av slike kontrollsystemer i Orkla og Gaula, og at pengene bevilges på kommende statsbudsjett.