Men selv om de ser frem til en nye epoke i livet som pensjonister og til å bo nærmere familien sin, blir det også vemodig å flytte.

- Vi kommer til å lengtes hit, sier Lena.

Lena og Mats møttes i 1990.

- Pang sa det, vi ble stormforelskede, smiler Mats.

Paret bodde på den tiden i Sverige, nærmere bestemt byen Lund, omtrent tolv kilometer unna Malmö. Der startet de opp privat praksis sammen, han som psykolog og hun som massør. Det viste seg å være en særs god kombinasjon og firmaet gikk godt.

Eventyret

Våren 1999 feiret begge to 50 år. Den sommeren bestemte de for å legge ut på eventyr, en skikkelig langferie.

- Vi ville gjerne dra til Norge, smiler Lena.

De dro opp til Østersund, og deretter over grensa til Norge og Trondheim. Begge to ønsket å jobbe innen fiskenæringen for ei kort stund.

- Vi hadde i utgangspunktet Lofoten i tankene, forteller ekteparet, men i Trondheim kontaktet de Aetat for å høre hvor det var jobb å få.

Der fikk de høre at hvis de tok riksvei 714 ut til Hitra og Frøya, var det jobb å få der.

- Det gjorde vi og da vi kom kjørende ut hit, ble vi veldig fascinerte av landskapet og fjordene, forteller Mats.

- For meg er Hitra som en kopi av Hällevik i Blekinge, hvor min mor ble født, forteller Lena.

- Som Hitra, er Hãllesvik et sted som om sommeren trekker fiske- og feriefolk, mens det på vinterstid er ganske dødt.

Selv måten man snakket på i øyregionen, er i samme toneleie som i Hällesvik. Jeg ble rent nostalgisk da jeg oppdaget dette, smiler Lena.

Den første tiden på Hitra

Ekteparet bodde den første tiden hos Kurts Camping på Sandstad.

- Først fikk vi jobb på krabben, men det viste seg at jeg var allergisk mot den, så da måtte vi finne noe annet, ler Mats. Deretter fikk de jobb hos Knutshaugfisk.

- Det ble 3-4 fantastisk fine måneder hos Knutshaugfisk, sier Lena når hun tenker tilbake på den første tiden deres på Hitra.

- Vi ble så glade i hele familien Knutshaug, legger Mats til.

Men selv om de trivdes godt, ville de bruke utdannelsene sine.

Fast jobb

Ekteparet tok kontakt med Hitra kommune for å tilby sine tjenester. Lena og Mats fortalte kommunen at kunne tenkt seg å bosette seg på Hitra, og særlig hvis de fikk seg relevante jobber. Da kommunen hørte om kunnskapen ekteparet satt inne med, ble de interesserte, med det fantes ikke stillinger for dem her. Kommunen visste likevel råd og begge to startet opp som konsulenter for dem.

Lena gikk etterhvert over til å jobbe ved Dalpro, og i tolv år har hun jobbet som aktivitør, arbeidsleder og med litt forskjellige oppgaver i bedriften, før hun nå nylig ble pensjonist.

På den tiden Mats og Lena var på utkikk etter jobb, var det nasjonalt fokus på psykisk helse, forteller Mats. Etter hvert ble det utlyst stilling som kommunepsykolog på Hitra. Den gikk naturlig nok til kommunens eneste søker, Mats Ranheimer. Da helsetunet kom på plass i 2004 kunne ikke kommunen tilby Ranheimer stilling som kommunepsykolog lenger, men de tilbød han jobb som miljøterapeut ved Øytun Bofellesskap.

En jobb som passet Ranheimer svært godt.

- Og det er en jobb jeg har trivdes med, smiler Mats.

På fritiden hadde de i tillegg privat praksis i underetasjen på huset sitt. Mats erindrer at det var mange frøyværinger innom.

- Uten at de var "tokigere", ler psykologen, - men legen i Frøya Kommune henviste dem til videre til meg.

Kjøpte Lenas drømmehus

De bestemte seg for å flytte fra Sandstad til Fillan.

- I starten når man flytter til et nytt sted gjelder det å bli kjent med folk, så vi ville bo i sentrum, sier Mats.

Ekteparet gikk ofte turer ned til Gammelfillan. Der så Lena huset hun kunne tenkt seg.

- Jeg sa til Mats at om vi skulle kjøpe hus på Hitra, så ville jeg kjøpe akkurat det huset.

Overraskende nok viste det seg at huset var til salgs. Det gikk "snabbt" og plutselig hadde de kjøpt huset Lena hadde drømt om.

- Det ble en av de smarteste valgene vi tok, sier Mats.

- Boligprisene har i løpet av vår tid i øyregionen steget bra i pris, legger han til.

Veiene og folket

Det verste med å bo her ute, er nok veiene, sier Lena når jeg spør om det har vært noe negativt å utsette på Hitra. Hun forteller at hun har havnet i grøfta to ganger og vært redd for å sykle langs veien til jobb.

- Det er ikke særlig moro når store semitrailere dundrer forbi, påpeker ektemannen.

Mats forteller at han ikke kommer til å savne den bratte og på vinterstid glatte veien ned til Gammelfillan, men noe annet negativt kommer han ikke på.

- Fremfor alt, har det beste med å bo her vært det trivelige folket. Alle har vært så positive og imøtekommende, skryter Lena.

Skal nyte pensjonisttilværelsen

20.juni gikk både Mats og Lena av med pensjon og de har lagt planer. For pengene de har til overs fra salget av huset, skal de ut å reise. I tillegg til utenlandsturer, blir det sikkert noen turer til Hitra etter hvert også, bekrefter de.

- Vi kommer til å lengtes hit. Hitra er for oss paradis på jord, sier Lena.

- Nå kan vi komme til Hitra når vi vil, siden vi er pensjonister, tilføyer Mats.

- Det finnes mange åpne dører for oss her på Hitra, hvor vi har fått mange gode venner i årenes løp.

Har satt spor

Det sprudlende, svenske ekteparet har satt sine spor på øya og vil bli savnet av venner og kollegaer. De har vært aktive i lokalmiljøet, i foreninger og lag. Mats har blant annet vært lokallagsleder for NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede) på Hitra.

- Vi har også besøkt hver eneste kro her ute. Vi er veldig glade i å danse, tilføyer Lena.

Den siste tiden har de blitt gjort stas på ved sine arbeidsplasser.

- Det har vært veldig rørende, sier Lena, og viser frem et brev fra kollega Elise på vaskeriet, med svært fine godord.

- Du har vært en enestående kollega står det, og Lena må tørke tårene når hun leser det på nytt.

- Blir himla bra

Det som trekker ekteparet hjemover til Sverige nå, er savnet etter familien. Mats og Lena har tilsammen åtte voksne barn og nitten barnebarn. Lena forteller at hun ikke tror de ville flyttet fra Hitra, hvis det ikke hadde vært for familien.

Paret som har trivdes godt på Hitra, ser nå frem til å starte på et nytt kapittel i livet. De flytter til Malmö, hvor de skal bo i en leilighet, ganske landlig til i storbyen.

- Det er en sorg å skulle dra, men en større glede til det flytter hjem til. Det kommer til å bli himla bra, sier Mats.

Før vi avslutter intervjuet, ønsker ekteparet Ranheimer å legge til noe.

- Vi ønsker å rette en stor og hjertelig takk for disse femten fantastiske år. Til de som har forgylt vår tilværelse her på Hitra.