Helgepraten med Raymond Sandvik

Alder: 32

Bor: Ervika

Yrke: Sauebonde på heltid, og entreprenør.

Familie: Samboer Janne og tre døtre.

Aktuell: Med sauesanking, og levering til slakt.

Ikke en dag uten: ATV. Den brukes til utkjøring av fôr og tilsyn.

Spiser og drikker: Hjortebiff, med rødvin til.

Reisemål: Drømmer om å dra på studietur til New Zealand, for der driver de med storskala sauedrift.

Ser på: Lite TV, men da helst naturprogram.

Lytter til: Radio i hørselvernet når jeg jobber.

Leser: Det har jeg ikke tid til.

Sauebonde på heltid, Raymond Sandvik er inne i en svært hektisk periode, med sauesanking og levering til slakt.

Den triste og fineste tida på året, skriver Hurran villsau. Føles det sånn for deg også?

- Ja, jeg kan kjenne meg igjen i det. Samtidig har jeg nok litt mer avstandsforhold til villsauene mine, siden jeg har såpass mange. Det er litt trist å skulle sende de fine lammene til slakting, og vi har alltid lyst til å beholde de fineste til videre avl. Men vi kan ikke beholde alle, når det er matproduksjon vi driver med.

Hvordan utarter livet som villsauebonde seg for tiden?

- Vi driver nå med sauesanking, og sorterer unna lam som skal til slakt. Vi medisinerer også voksensauene som skal på utmarksbeite igjen, og jeg er i gang med å få ferdig den siste slåtten. Vi har dessuten kjøpt inn en ny type sau i år, kalt svartfjes. De gir blant annet flere og større lam. De skal inn til vinteren, så nå driver vi å klargjør fjøset. Før den tid, skal de klippes.

Men når jeg er ferdig med alt dette i starten av oktober, da blir det roligere . Utover høsten blir det jakt og da skal jeg blant annet til Sverige for å jakte elg og villsvin.

Hvorfor nettopp villsau?

- Det startet med at jeg hjalp til med sauesanking og håntering av villsau tidligere, og syntes det var veldig spennende. For fire-fem år siden kjøpte vi gården, startet opp med villsau , og ordnet med stort utmarksbeite. Siden har drifta bare fortsatt å vokst. Videre ambisjoner er å bli enda større.

Vi kan vel trygt konstatere at det å være bonde, ikke er en A4-jobb?

- Det er et veldig sesongbetont og varierende yrke.

Jeg valgte dette, fordi jeg ikke er bygd for en åtte til fire jobb. Jeg hadde lyst til å være min egen sjef, og friheten til å styre over egen arbeidshverdag, den setter jeg høyt. Har jeg lyst til å ta fri en dag, så gjør jeg det. Timene har jeg likevel. Det mest utfordrende med å være bonde, er at man er veldig avhengig av været.

Frøya er Norges største villsaukommune. Du bidrar godt til det?

- Med lammene, er jeg oppe i 900 dyr. Det er nok trolig det største villsau-buskapet i øyriket, og i norsk skala er dette stort.

Målet er å etterhvert ha rundt 250-300 svartfjes voksendyr, og 500-600 villsau voksendyr om mulig. Det vil etter hvert gi meg rundt tusen lam i året.

Siden jegdriver såpass stort har jeg gjort ulike grep, for å gjøre arbeidshverdagen enklere. Alle sauene er for eksempel øremerke med chip, så vi enkelt kan registere både vekt og tilvekst. Jeg har også investert i et stort sorteringsanlegg.

Her på Frøya har man virkelig fått øyene opp for villsau og drevet med det i veldig mange år. Det er ganske enkel drift, siden dyrene ordner det meste selv. Samtidig holder de kulturlandskapet i hevd.

Jeg slakter ikke selv, men leverer til Dalpro og i år blir det sendt omtrent 350 lam . Dalpro er et veldig fint tiltak. De får i tillegg fram kvaliteten i kjøttet, med sine prisvinnende produkter. Jeg er stolt over det.

Hva er unikt med villsauen?

- Villsauene kan klare seg ute gjennom en hel vinter, hvis vinterbeite er godt. Det er en egenskap som ikke mange husdyr har i dag, kua og hestene hadde dødd.

Jeg liker også at man får ikke mer bærekraftig drift enn dette. Villsauene går på beite hele året. De får ikke soyabasert kraftfôr, men har såkalt "gras feed", som har blitt et populært begrep. At de spiser naturlig, det merkes på kjøttet.

Utmarksbeitet ditt ble svidd ned under storbrannen i 2014. Hvordan har det påvirket drifta di?

- Veldig positivt. Jeg tenkte i utgangspunktet at brannen kunne by på store problemer siden alt var helt svartetterpå. Men så ble det faktisk det beste som kunne skjedd. Utover våren spirte og grodde kystlyngheia som bare det, så nå er det et fantastisk godt beitegrunnlag for sauene mine der, og det vil det fortsette å være i årene framover.

Det nærmer seg fårikålens dag, men er nordmenn flinke til å spise sauekjøtt ellers i året?

- Det er noe jeg faktisk er veldig skuffa over, for sau har blitt en veldig sesongbetont vare. Det er ikke så lett å få tak i sauekjøtt i butikkene året rundt. Sauekjøtt kunne blitt solgt som grillmat, men er nesten ikke å få tak i om sommeren.

Nå klages det over at det har blitt overprodusert sau i Norge, og tonnevis skal sendes til Frankrike for å bli solgt der. Det synes jeg blir for dumt.

Nordmenn kunne spist mer sau enn kun lammelår til påske, fårikål på høsten og pinnekjøtt til jul. Jeg synes derfor de større slakteriene i Norge og matvarekjedene burde jobbe for å selge kjøttet året rundt.

Hva opptar en sauebonde ellers?

- Det å ta vare på matjorda vår. Det blir vi nødt til å ha fokus på, for matjorda får vi ikke igjen om vi bygger den ned.

Vi har mer enn nok plass på Frøya, så hvorfor plassere nye bygg opp på de fineste jordene på Sistranda. Det var en biolog her en gang, som slo fast at her fantes den fineste matjorda i hele Sør-Trøndelag. Og den jorda er i ferd med å forsvinne. Først kom kulturhuset, deretter Blått kompetansesenter og nå enda et. Jeg tenker på hvor mange dyr disse områdene kunne mettet. Og som igjen metter oss.

Vi bøndene som driver heltid på Frøya, nærmest slåss om den matjorda som finnes her. Vi kunne godt tenkt oss å drive større, men dette er begrensninga vår. Vi har for lite slik det er nå, og da bruker vi hele Frøya.

- Det er ikke landbruket vi skal leve av på Frøya sånn sett. Men det er fint å ha rømme til laksen. Og det er sånne produkt vi landbruksbøndene står for.