Hitra formannskap hadde onsdag ekstraordinært møte om økonomi, på grunn av økte pensjonskostnader og lavere rammetilskudd fra Staten.

Rådmann Laila Hjertø og økonomisjef May Hårstad Lian gikk gjennom rammeområdene post for post.

- Oppsummert hittil i år er det et mindreforbruk på 279.000 kroner. Vi vet imidlertid at det kommer store negative avvik på pensjon , som er beregnet til kr 4 mill. i forhold til det som er lagt i budsjettet.  Skatteinngangen har også økt, men på grunn av det blir kommunen straffet med en avkorting i inntektsutjevningen fra staten. Vi ligger 314 tusen kroner over budsjett, men med inntekstutjevningen ligger vi 442 tusen kroner under budsjett. En inntektssvikt på kr 127 tusen for to måneder, forklarte rådmannen.

- Det er jo ganske fantastisk at vi får mindre inntekt, jo mer skatteinngang vi har, mente ordfører Ole Haugen.

Med forventede økte pensjonskostnader på fire millioner, en million i lavere inntekter fra Staten, pluss 1 million kroner i økte utgifter i barnevernet enn beregnet i 2015, så har politikerne en nøtt å knekke for å få budsjettet til å gå opp i årene fremover.

- Med det mindreforbruket vi har hittil i år, er det noen mulighet for at vi kan fange opp merkostnadene i pensjon? spurte ordfører Ole Haugen rådmann Laila Hjertø.

- Nei det holder ikke, konkluderte rådmannen.

- Jeg prøver å finne størrelsen på dramatikken i dette. Slik jeg regner på det så utgjør de økte kostnadene to prosent av bruttoinntektene. Vi må altså tro det er håndterbart, vi må tro vi finner såpass slakke at vi løser dette på en måte som er levelig for alle, sa Haugen, og ba rådmannen komme med forslag til løsninger i et utvidet formannskapsmøte den 14.april.

Da vil debatten antagelig dreie seg om det går an å kutte kostnader ved strukturendringer, eller om det skal tas litt fra alle rammeområdene.

Ordføreren kom til slutt med en kritikk av endringen i inntekstutjevningen.

- Inntektene fra Staten bestemmes av regjeringen. Hvis vi ser tilbake på årene med en annen regjering, så ser vi at inntektene til kommunen har steget jevnt og trutt, med mer enn dobbelt så mye som det vi nå opplever. Nå opplever vi for første gang at inntektsøkningen er vesentlig mindre enn det som kreves for å fange opp vanlig lønnsøkning, og det på tross av at vi har større økning i skatteinngang enn de fleste andre kommuner. Jeg mener også å se at endringen kan knyttes opp mot kravet om større kommuner og favorisering av sentrale strøk, byer og bynære områder. I vårt fylke kan jeg bruke eksemplet Skaun kommune. Med vel 7.500 innbyggere er de ca 60 % større enn oss i innbyggertall, mens de får tilnærmet 600 % eller 10 ganger mer enn oss i inntektsøkning fra staten. Dette får de uten å legge to fingre i kors for å øke innbyggertallet eller skape arbeidsplasser, mens vi må gjøre alt selv. Jeg er veldig irritert på at dette skjer uten at det får mer oppmerksomhet, sa Haugen. Og dersom noen mener at dette kan tolkes som noe annet enn å smøre maskineriet som gir enda sterkere sentralisering, ja de vil jeg gjerne høre nærmere fra, jeg vil høre begrunnelsene.

- Er ståa likt hos nabokommunene våre, spurte Trygve Sivertsen(Ap), leder i teknisk komite.

- Ja, i grunnen er den vel det, men jeg ser at Hemne og Frøya ikke har levert regnskap for 2014 ennå så det er vanskelig å vite, svarte rådmann Hjertø.

- Du nevner kommunereformen Ole. Det irriterer meg hvis dette er et pressmiddel for at vi må slå oss sammen enten vi vil eller ikke. Slik virker det litt på meg, mente Sivertsen.