Undertegnede har kommet i kategorien resirkulert ungdom, og var en av dem som elsket filmen "Grease" da den inntok filmlerretet på slutten av 70-tallet. Det var derfor med forventing avisas utsendte tok plass i en allerede helt fullsatt sal for å få med seg den første av to forestillinger i kveld. Da sto det igjen mange som ikke fikk billetter, men som forhåpentligvis smurte seg med tålmodighet og ventet på forestilling nummer to et par timer seinere.

Det var elever fra 8. og 9. klasse på Sistranda, de som har "Sal og scene" som valgfag som var sangere og skuespillere denne kvelden, og det var ingen tvil om at de hadde hatt mange og gode øvinger før de kunne entre scenen.

Knuste hjerter

Det florerte med hvite t-skjorter innafor skinnjakkene, det var brylcreme i håret og påtatt selvtillit blant guttene, og strutteskjørt og langt hår blant jentene. Noen forsiktige, andre fulle av hormoner og opprør. Og så var det kjærlighet. Heftige forelskelser og like knusende kjærlighetssorg.

Alle som har sett filmen "Grease" husker Sandy som blir skuffet over den Danny hun tilfeldigvis møter igjen når hun bytter skole. Den perfekte gutten hun hadde en romantisk sommerflørt med på stranda i skoleferien, viser seg å være en arrogant og ekkel fyr. Men så er det bare et påtatt ytre, og Danny må legge fra seg den tøffe maska for å få tilbake jenta han er blitt så glad i.

I skolens forestilling ble Sandy godt spilt av ei jente ved navn Selma, mens Håkon Magnus hadde rollen som Danny. Og ellers var det en mengde bi-roller, hvor vi kunne se det ose av glede og selvtillit på scenen.

En fryd

Det var en fryd å sitte i salen og se de dyktige amatørene utfolde seg i dans, morsomme dialoger, replikker og ikke minst i kjente sanger som "Grease", "Summer Nights", "You're The One That I Want" og ikke minst "Hopelessly Devoted To You", bare for å nevne noen av dem.

Selvfølgelig var ikke alle like gode skuespillere og sangere, og selvfølgelig var det ikke alle som turde å slippe seg like mye løs. Men alle gjorde en innsats etter evne, og det var ikke vanskelig å finne talenter innen både dans, drama og sang. Alt i alt var det en meget flott forestilling, og vi gleder oss over at så mange tok turen til Amfiet i Kulturhuset for å se den.

Den stående applausen elevene fikk etter endt forestilling var fortjent,og vi slutter oss til rektor Sissel Skoran som hyllet både de på og bak scenen,lydfolkene og ikke minst valgfaglærerne Elisabeth Antonsen og Mona ElisabethSkarsvåg. Dette var moro!

PS: Hovedrolleinnehaver Håkon Magnus møter du også i fredagsutgaven av Hitra-Frøya (papir og eavis)