På Storheia borettslag på Sistranda har de stadig besøk av pågående selgere. - Det føles ubehagelig å vite at det først og fremst er eldre de oppsøker, sier Anne Fagerstrand og Gerd Johansen.

Tirsdag kunne vi lese om Agnes Holm som ble lurt til å betale 800 kroner for rosene dørselgeren tilbød henne. Agnes er ikke den eneste som har hatt besøk av denne selgeren. Mannen som hevdet han solgte roser til inntekt for fattige barn i Baltikum, var også innom Storheia borettslag på Sistranda.

- På gebrokkent norsk

- Roser til deg, sa han på gebrokkent norsk, da han kom inn med favnen full, sier Anne Fagerstrand.

Men rosene han kom med var slett ikke noen gave. Beløpet han ville ha var valgfritt, og han hevdet at naboen hadde betalt to hundre kroner for en bukett.

- Jeg sa jeg bare hadde ti kroner og et bankkortet av plast, fortsetter Anne, som beskriver mannen som tydelig irritert da hun ikke hadde mer penger. Men han gikk sin vei, og da Anne snakket med naboen etterpå, viste det seg at hun ikke hadde kjøpt noen blomster av ham.

- Jeg følte ham aldri som truende, men det var likevel en ubehagelig opplevelse, sier Anne Fagerstrand.

Åpnet ikke

- Han var også på døra mi, sier Gerd Johansen, som bor i samme etasje som Anne, i bygningen som tidligere var kjent som internatet.

- Han ringte på tre-fire ganger, og så banket han på døren. Men jeg har kikkhull, og åpnet ikke da jeg så rosene, sier Gerd.

Det er ikke første gangen Gerd har en pågående selger på døra. For en måneds tid siden kom det en annen og ville selge noe. Og med det samme hun åpnet døren, satte han foten i dørsprekken.

- Jeg så ikke på varene, men han sa det var noe jeg kunne henge på døra mi. Han benektet at han hadde vært hos meg året før, men han visste hvor jeg hadde pengene mine, forteller hun.

Gerd syntes det ble ubehagelig da mannen gikk bort og pekte på stedet hun hadde funnet fram penger fra sist.

Tilbød ham mat

- Han ba om hundre kroner for det han skulle selge, men da jeg sa ja, var det beskjed om at jeg måtte kjøpe to. For han var så sulten. Jeg sa han kunne få brødskive, men da forsto han plutselig ikke hva jeg sa. Så han fikk pengene mine, litt over to hundre, før han dro. Da var jeg så irritert på meg selv at jeg kastet det jeg hadde kjøpt i søpla, uten å se på det, forteller Gerd Johansen.

Verken hun eller Anne Fagerstrand liker at de omreisende selgerne først og fremst oppsøker eldre folk.

- Mange kan bli skremt, spesielt hvis selgerne har en pågående og frekk fremgangsmåte.Og alle disse selgerne har sikkert oppsøkt flere enn de få vi vet om, sier Gerd Johansen og ANne FAgerstrand, som er blitt ekstra flinke til å låse dørene etter selgerbesøkene.