Alle som driver med villsau vet at et nyfødt lam på to kilo er svært lite, da de fleste lammene veier tre kilo eller mer ved fødselen. Så hender det da, en sjelden gang, at det fødes lam som er langt under to kilo. Men som regel bukker disse bitte små under i løpet av kort tid.

Da Elin Antonsen Wahlvåg fikk forespørsel om å ta i mot et bitte lite lam var hun i tvil. Datteren Johanna hadde allerede ansvaret for flere kopplam, og et som var svært lite, og sykt i tillegg, ville bety masse merarbeid for både mor og datter.

- Johanna ville at vi skulle ta i mot det, men jeg hadde aldri trodd at det var så ekstremt lite, sier mor Elin.

Hadde lammet i senga

Lille My var kanskje et par dager gammel da hun ankom i ei skoeske. For det første var hun veldig mye mindre enn tvillingen sin, og trolig hadde hun ikke fått i seg mat etter fødselen heller.

- Hun var både innhul og uttørket, og klarte ikke å stå på beina, sier Elin Antonsen Wahlvåg.

Da den lille skapningen ble plassert på vekta, viste den bare 470 gram.

- Jeg hadde aldri trodd den skulle overleve, sier Elin.

Bilder av lammet i sofaen, sammen med datteren Mathildes biewer terrier på 2,1 kilo, viser at lammet var mye mindre enn den lille hunden.

Så satset hun alt på det lille lammet. Dryppet i det 5 ml melk hver halvtime, og passet på å holde det varmt. Utrolig nok kom det seg ganske raskt.

- Jeg måtte ha det med meg på arbeid på Helsetunet på Hitra, hvor det lå på kontorpulten min. Og de første fjorten dagene lå det i senga mi, humrer Elin.

Da det ble større og sterkere, fikk det komme ut til de andre lammene som Elins yngste datter Johanna hadde fått. Egentlig skulle de ikke ha kopplam i år, men klarte ikke å si nei. Og når de først hadde fått ett, måtte jo det ha selskap.

- Så fikk vi ett fra Hitra som lekekamerat til det første, og plutselig hadde vi seks, ler Johanna (snart 11).

Ett er levert tilbake til eieren, men fem er fremdeles i innhegningen på Flatval. Nå leker Lille My med Rosetta, Aisha, Søta og Alma. som alle unntatt ett er villsaulam. Lille My er fremdeles mye mindre enn de andre, noe tynnere og med mer pjuskete pels. Men at hun at hun i det hele tatt lever, er et mirakel.

Det er Johanna som har hovedansvaret for lammene, og hun er inneforstått med at lammene skal forlate henne igjen, og at det heller ikke er sikkert at alle unngår å bli slaktet.

- Jeg synes det er trist å tenke på, men samtidig er jeg forberedt på det, sier hun.

DYREKJÆR: Johanna er veldig dyrekjær og er bestemt på å ha gård med masse dyr når hun blir voksen. I sommer har hun hatt ansvaret for mange kopplam.