Rigmor Thingstrøm fra Børøsundet har fartet rundt Hitra på kryss og tvers i 40 år, og vært en ivrig bruker av den flotte og uberørte naturen, både som rypejeger og turmenneske.

Men hun er overrasket hvor mange som holder seg borte fra naturen i høstmånedene.

- Jeg har erfart at mange tror det er forbudt å bevege seg ute i marka i hjortejaktperioden. Slik er det naturligvis ikke, påpeker hun, og viser til allemannsretten Her slås det fast at enhver har rett til å gå ute i naturen - året rundt.

Bannlyst

Selv er hun forundret over at det er blitt slike uskrevne lover på Hitra.

- I alle år, særlig under forrige generasjon, var det bannlyst å gå på tur eller plukke bær i jakta. Helst skulle ingen ut i uka før heller. Dyrene ble jaget bort, het det. Så kunne betalende byfolk og andre bemidlede innta marka med rifle og være enerådende nesten til jul.

- Denne holdningen har delvis blitt overført til nåtida, og mange tror fortsatt det er ulovlig å gå i skogen om høsten. Men ulovlig er det slettes ikke, påpeker Thingstrøm.

Trenger opplysning

Hun tror det trengs allmenn opplysning om lovbestemte realiteter som er nedfelt i Lov om friluftslivet.

- Allmennretten gir alle rett til fri ferdsel i utmark. Om jegerne ber turgåere og bærplukkere å holde seg hjemme, kan en henvise til norsk lov og vandre videre.

Helse

Rigmor Thingstrøm setter også allemannsretten i sammenheng med folkehelsa.

- Svært mange er stillesittende, og vi oppfordres til en aktiv hverdag for bedre helse og trivsel. Da blir det galt at mange tror og mener de stenges ute fra marka hele høsten. Heldigvis sikrer allemannsretten oss tilgang til naturen, også under høstjakta. Den rettigheten vil jeg fortsatt bruke, og oppfordrer også andre til å komme seg ut i den flotte naturen vår, også om høsten.

I den sammenheng roser hun Hitra kommune som har vært flinke til å informere om og stimulere til friluftsliv ved bl.a. etableringen av Kjentmannsprøven med tilhørende skilting og parkeringsplasser.

Selv har hun blitt bedt om å holde seg unna et jaktvald, men er klar over at hun har retten på sin side når hun ferdes ute i naturen. Samtidig ønsker hun ikke å provosere jegerne.

- Selvfølgelig skal vi ta hensyn og vise varsomhet. Men det skal ikke hindre oss i å ferdes ute i naturen, understreker Thingstrøm.

Periodejakt?

Nå starter hjortejakta hvert år 1. september, og varer fram til jul. Tidligere var jakta inndelt i perioder.

- Kanskje kan det være en idé å gå tilbake til denne ordningen. Da var det enkelte uker det ikke var jakt, og turgåere og bærplukkere kunne ferdes uten å bekymre seg for å om det lå jegere ute i terrenget, sier Rigmor Thingstrøm som håper hennes utspill fører til at flere blir kjent med allemannsretten.

Dette er Allemannsretten:

- Den gir oss ikke bare rett til å gå i naturen, vi kan padle, telte, sykle, bade, ferdes fritt motorbåt langs norskekysten, plukke bær, fiske fritt i saltvann og mer til.

- Allemannsretten ble innført da Friluftsloven ble vedtatt i 1957.

- Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

- Allemannsretten er uavhengig av hvem som eier grunnen. Det har derfor ikke adgang til å begrense ferdsel til fots ved å sette opp skilt om at et område er «privat».

- Ved ferdsel i naturen bør prinsippet om sporløst ferdsel gjelde. Når du er på tur i skogen, ved sjøen eller på fjellet bør du forlate stedet mest mulig uberørt. Det er en selvfølgelighet at du tar med deg alt søppel.

- Grunneier har lov til bortvise mennesker som gjør skade på eiendommen.

- Ferdselsretten gjelder ikke motorisert ferdsel. Motorisert ferdsel i utmark med snøscooter, motorsykkel og så videre er utgangspunkt rett og slett forbudt.

- Friluftsloven pålegger alle som ferdes i naturen en generell plikt til å opptre hensynsfullt og varsomt. Vi må ta hensyn til naturmiljøet, til næringsutøvelse og til andre.

Dette innebærer at vi ikke bl.a. kan:

- tråkke i dyrket mark og eng

- ferdes i skogplantefelt på barmark

- ødelegge eller rive ned gjerder og innhegninger

- forstyrre dyr og fugler, inkl. reir og unger

- sanke ved, stein og torv.

- På områder som brukes veldig mye av folk til friluftsaktivitet kan det settes opp egne regler av kommunen og eieren av området for å verne naturen mot slitasje.

- I enkelte naturvernområder, kan det også være begrenset mulighet til ferdsel.

Kilde: Allemannsretten.no