Jann Krangnes i Norsk folkehjelp Hitra,oppfordrer folk til å engasjere seg for asylsøkerne på asylmottaket i Gammel-Fillan. Per i dag bor det 90 personer der, i hovedsak fra krigsherjede Syria.

- Det er mange meninger om asylpolitikken, men uavhengig av hva folk mener, så er det folk som allerede er her. Da er det viktig at vi opprettholder den norske kulturen med å ta vare på folk rundt oss, ved å vise gjestfrihet og behandle folk på en ordentlig måte. Man trenger ikke å ta standpunkt til innvandringspolitikken, men bare ta standpunkt til de som allerede er her i dag, mener Krangnes.

Norsk folkehjelp driver selv flere asylmottak i Norge, men de engasjerer seg også for folk som bor på andre asylmottak. Nå vil de gjerne hjelpe folk som ønsker å hjelpe folkene på asylmottaket.

- Det er enkelte som har gjort en formidabel innsats allerede. Men jeg vet det finnes masse positive familier på Hitra, som kan bidra med å hjelpe asylsøkerne. Vi har vært i kontakt med asylmottaket og sagt at vi vil bistå som organisasjon, og med å formidle kontakt mellom folk. Det er bare å ta kontakt med oss eller asylmottaket, sier Krangnes, som forteller at det spesielt er barna han tenker på.

Tenker mest på barna

- Nesten halvparten er barn, som har nesten ingenting å ta fatt på. Derfor ønsker vi å gå ut til folk og familier på Hitra, for å høre om det er noen som kan tenke seg å besøke en familie på mottaket. Kanskje noen kan tenke seg å være en støttefamilie, som kan invitere en familie hjem til seg og kanskje gå tur, fiske eller andre aktiviteter. Eller om noen som kan bidra med leker, eller hjelpe til med å bygge opp leke-aktiviteter for de minste barna på området rundt mottaket. Vi oppfordrer også folk til å ta seg en tur til mottaket for å treffe folkene der. Jeg vet at de ønsker å treffe lokalbefolkningen. Det er også ungdommer der, som savner kontakt med jevnaldrende. De venter på å få sin søknad behandlet, og da kan ventetiden bli vanskelig hvis de føler seg isolert, sier Krangnes.

Han tenker seg at det vil bli ganske uformelt.

- Det skal være et frivillig lavterskeltilbud. Det skal ikke være noen forpliktelser, men det skal være morsomt og samtidig fornuftig, mener han.

De minste barna har ingen tilbud

Mottaksleder Roger Aamo stiller seg bak det Krangnes sier.

- Det er spesielt de minste barna vi ønsker fokus på. Mens barna i skolepliktig alder får gå på skolen gjennom kommunen, har ikke de minste barna krav på barnehageplass. De har vi ansvar for, og derfor håper vi å få på plass et barnehagetilbud her på mottaket. Det kan også fungere som en avlastning for foreldrene, sier Aamo.

- Og det ville vært fint om barnefamilier i lokalmiljøet kunne knytte kontakt med barnefamiliene her. Vi opplever at flere av familiene her fremdeles har bånd til norske familier som de ble kjent med da de var på det første mottaket de kom til, sier Aamo.

- Jeg mener det også er viktig at familiene kan knytte kontakter som varer over tid, ikke at det bare blir noen engangstilfeller etter et oppslag i avisa. Derfor trenger det heller ikke være noe stress eller hastverk, mener Krangnes.

De har begge også hatt dialog med frivilligsentralen om det samme.

- Vi kommer til å koordinere dette med frivilligsentralen, slik at vi ikke tråkker hverandre på tærne, sier Krangnes.

Lokalavisa vil følge opp saken, med å komme i kontakt med noen av familiene på mottaket, for å høre hva de ønsker seg av kontakt eller hjelp fra lokalbefolkningen.