- Det er bare å se på hvem som har jobbet for at vi skal få denne kommunereformen: det er de som vil ha privatisering og økt sentralisering, sier Jann Krangnes.

Pensjonisten som i det siste har engasjert seg mest i det "interkommunale" lokallaget til Hitra Frøya Naturvernforbund, har en lang karriere som lokalpolitiker for RV/ Rødt. Han satt i Hitra kommunestyre fra 1983 til 91,og har siden det vært to perioder i bystyret i Trondheim. Og da han som pensjonist flyttet tilbake til Hitra, flyttet han til det han oppfatter som en minst like "robust" kommune som den bykommunen han flyttet fra.

Robuste kommuner - robust for hvem?

- Dette begrepet robust går igjen. Det snakkes om at man får økt robusthet i større kommuner. Men hvis robust betyr at man er i stand til å gi gode tjenester, så viser undersøkelsene at det er de på størrelse med Hitra som gjør det best. Da tenker vi robust for befolkningen. Men hadde jeg vært en investor som for eksempel hadde planlagt å investere i å bygge privat sykehjem, så ville Hitra eller Frøya alene ikke vært robuste nok. Fordi jeg måtte bygge et hjem med 150 plasser for at det skal lønne seg. Men det er ikke for investorene, men for befolkningen man har kommunene. Avstandene er da store nok i dag mellom Kvenværet og Fillan, og mellom Sula og Sistranda. Hvis man tenker seg en sammenslåing der Fillan blir sentrum i en større kommune: Det blir ikke særlig robust for de som bor på Sula eller Bogøyvær.

- Vil gå ut over utkantene

Krangnes mener det er mange sannheter som ikke holder vann når det kommer til argumentene for at man må ha en kommunereform.

- Blant annet vises det til andre land, og det hevdes at Norge har så mange kommuner sammenlignet med andre. Det stemmer ikke. Vi ligger vel sånn cirka midt på treet.

- Og så kan vi se hvordan det har gått i land som har reformert og fått færre kommuner. Danmark hadde en kommunereform for noen år siden. Og selv i lille Danmark, som ikke er større enn Finnmark, så opplever man at utkantene fraflyttes etter reformen, sier Jann Krangnes.

Privatisering

Han har lest hva regjeringen bruker som argumenter for reformen.

- Blant annet så bruker de interkommunalt samarbeid som eksempel på noe udemokratisk. De mener at man vil få mer demokratisk styring ved å slå sammen de kommunene som har samarbeid. Dette er de samme politikerne som ønsker privatisering av tjenester. Man er altså mer bekymret for at det kommunale byråkratiet blir udemokratisk enn hva som avgjøres i de privates styrerom. De interkommunale tjenestene vi har er kommet fordi kommunen har sett at det lønner seg. Men kommer kommunesammenslåingene nå fordi lokalpolitikerne ser at det vil lønne seg? Det tror jeg ikke.

- Og en annen ting hvis man er opptatt av lokaldemokratiet: hvis man nå skal redusere antallet kommuner med 300 så vil man samtidig kvitte seg med 6-800 lokalpolitikere. Da snakker vi om politikere som er opptatt av lokalsamfunnen sine, og som kjenner grendene og øyene.

- Folk vil ikke dette

- Så du tror det er en vei utenom kommunereformen.

- Ja, hvis vi har et snev av demokrati igjen, så er det det. Du kan ta deg en tur ut på gata i Fillan og spørre de 100 første du treffer. Jeg vil tippe at 70 av de 100 sier de helst vil ha den kommunen de har i dag. Men så kan man kanskje si at folk ikke har satt seg inn i sammenhengene. Min påstand er at det har heller ikke politikerne gjort. De er dårlig skolerte i helheten i dette. Og vi må kunne forvente at de nå setter seg inn i hva som skjer, og da bør de ha som utgangspunkt: er befolkningen som har valgt oss, tjent med dette.