Vi hadde ingen planer om å ut og seile.. Ingen planer i det hele tatt i den retning. Så: sommeren 2009 var vi samlet i et festlig lag – en 40-årsdag. Der ble det tilfeldigvis snakk om seiling og om en norsk seilbåt som lå til salgs i Stillehavet. Det ble også sagt sånne ting som at ”Det er dét man skulle gjort! Kjøpt båten og bare seilt av gårde!” Og så kom det en kommentar om at det måtte jo være perfekt for ”sånne som oss”? Og med dét var det gjort? Frøet var sådd, og det vokste fort!

Dagen etter var vi inne og så på salgsannonsen på Finn. Et par dager senere hadde vi gjort muntlig avtale. Og bare et par uker senere var skriftlig avtale på plass.

Alt med følgende begrunnelse i bunn: ”Hvorfor ikke?!”

Det er så lett å snakke om at man skulle gjort, og det hadde vært noe, og så videre? Så nå bestemte vi oss bare for å gjøre det! Mot alle odds, så som manglende kunnskaper og ibebodd sjøsyke hos en av oss.. Ellers hadde vi alle muligheter åpne – og kunne faktisk ta et slikt valg!

Vi er av den oppfatning at livet er noe vi har fått for å leve. Vi hadde også fått noen påminnelser om at livet er skjørt, og at det må leves mens man faktisk lever. Og i et samfunn som vårt har vi gode forutsetninger for å kunne gjøre det beste ut av det. Man må ta noen sjanser. Vi tenkte at det er bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på alt man ikke har gjort? Og alt går jo som oftest bra! Vi skapte en stormvind av naiv iver, og på bølgene fra den håper vi å duve lenge? Seiling er vel kunst som kan læres??

--

We had no plans about sailing.. No plans what so ever.. Then: the summer 2009, at a birthday party, we met someone who told us about a Norwegian sailboat for sale in the Pacific. People said things like ”That would have been life? To sail away?” And someone commented that it would have been a great project for ”people like us”.. And then it was done. Something started to grow, and it grew fast!

The day after the party we found the advertisement for the boat. Two days later we had made a deal by phone. And only a couple of weeks later the deal was signed.

And the reason was as follows: ”Why not?!”

Way to often does one speak about all the things one should have done. Now we decided to do it! In spite of lacking knowledge about sailing, the fact that one of us strides with sea sickness? Besides this, we had all opportunities and no ties to tight – we actually could do such a thing!

We believe in life, in living. Also, we had been reminded that life is fragile, and that you need to live while still alive.

We believe i taking risks sometimes. Maybe it’s better to regret something you have done, rather than all the things you never did.. And almost always, all things end well. We created a storm of naive lust for life, and on the waves from that storm we hope to sway for a long time. Sailing – an art possible to learn?