Under siste kommunestyremøte var de største festivalene Frøyafestivalen, Jorddunst og Utihavet invitert til å presentere sine arrangement, før formannskapet samme dag skulle foreta tildeling av midler. Saken ble imidlertid utsatt for andre gang. Men en av de små arrangørene reagerer på det de opplever som ekskludering.

- At det fantes andre arrangører som hadde planer om å søke midler var det tydeligvis ikke tatt høyde for. Vi er frustrerte over hele prosessen der kommunen inviterer kun noen, og ikke alle. Festival er så mangt, og når kommunen har utformet retningslinjer for tildeling bør de selv sette seg inn i dem, mener Sol Ek i Stiftelsen Sula fyr.

Drøye uttalelser

Hun og medarrangørene i grendalaget er samtidig dypt frustrerte over enkeltuttalelsene som kom fram under møtet.

«Resten er bare basarer med dans over tre dager der inntektene skal gå til et eller annet lag», uttalte Helge Borgen i kommunestyret, og som lokalavisa (papirutgaven) nylig refererte.

- Først blir vi ekskludert, så får vi basar slengt i trynet. Dette et slag under beltestedet, sier Ek til lokalavisa, og kaller det tåpeligheter.

- Tror dere at Sveinung Lillebjerka, konsertmester og kunstnerisk leder for Bodø symfonietta, ville ha tilbudt seg å være kunstnerisk rådgiver for Suladagan om dette var en basar? Også historisk har Suladagan bevist at vi ikke driver noen basar. Tror dere virkelig at de store billedkunstnerne Bleken og Gullvåg ville ha takket ja til å ha utstilling på en basar? Tror dere at solister fra den norske opera er villig til å opptre på en utescene i «nordøsten» om dette var en basar? Likeså Henning Sommerro, John Pål Inderberg, og Jakob Margido Esp, spør Ek retorisk.

Må gå nye veier

Ek mener uttalelsen om at inntektene skal gå til et eller annet lag avslører at Borgen ikke har satt seg inn i retningslinjene for tildeling. Disse lyder blant annet:

«Overskudd fra festivalen skal gå til videreutvikling av festivalen, eventuelt til frivillige lag og foreninger i kommunen.»

- Når det gjelder inntektene fra Suladagan så har disse gått til utvikling av arrangementet slik at vi har vært i stand til å overleve i konkurranse med alle som har tilkommet siden vi som de første startet i 2001, sier hun.

Ek forklarer at det hvert år har blitt donert midler til formål som har vært viktig for utvikling av Sulasamfunnet og Suladagan. Hun nevner restauring av Sula Kapell (det eldste kirkested i Frøya), flytebrygger, tankanlegg og servicerom på brygga for båtturister, restaurering av fyrvokterboligen og utstyr til leirskolen.

- Man kan spørre seg om hvorfor Suladagan har hatt overskudd, mens andre hele tiden har vært avhengig av kommunal støtte. Svaret er enkelt; vi har ingen lønnsutgifter, da alle jobber dugnad. Men de to siste årene har ikke gitt noe overskudd å snakke om, og i 2011 viste bunnlinja røde tall. Vi ser derfor at dersom vi fortsatt skal ha et arrangement på Sula må vi gå nye veier.  I år har vi et ønske om å ta sats og gå for nytt innhold i Suladagan. Dette er en økonomisk risikosport ute i skjæran og det ville derfor vært betryggende med en økonomisk ryggdekning i det vi tar sats, sier Sol Ek i Stiftelsen Sula fyr.