Professor Trygve Poppe ved Veterinærhøgskolen (som nå er en del av NMBU) har i snart en mannsalder arrangert et obligatorisk kurs i fiskevelferd for sine studenter.

- Det er 25. året på rad vi kjører dette kurset. Jeg har vært ansvarlig for alle, så nær som ett, sier Poppe til Intrafish når vi møter ham på Hotell Frøya på kursets nest siste dag.

Kurset startet på Hitra og Frøya i 1992, før de var ni år på Hjelmeland, men har nå altså kommet tilbake til øyregionen igjen.

- Det er et kurs som er obligatorisk for alle veterinærstudenter. Kurset går i studentenes åttende semester, og skal gi dem praktisk erfaring om fiskehelse og fiskesykdommer, som er et viktig fagfelt i utdanningen, sier Poppe.

Professor Trygve Poppe

Praktisk arrangør lokalt er Frøya videregående skole, Havbrukstjenesten og Mattilsynet.

- Studentene obduserer fisk, de besøker slakteri, brønnbåt, ulike settefisk og matfiskanlegg, de ser på hvordan notvask gjøres, og er med Mattilsynet på inspeksjon. En dag brukes også på konflikten mellom oppdrett og villlaks, noe som er et viktig tema, sier Poppe.

I år har 62 studenter gjennomført kurset, fordelt på to puljer. Siste pulje avsluttet kurset sist uke. Programmet har bestått av mange besøk, for eksempel hos Ervik Settevisk, Måsøval Settefisk, Marine Harvest Kåholmen/Heggvika, Lerøy Midts visningsanlegg på Reitholmen, Innovamar og fagmøter med eksterne firmaer.

Interessant, men ikke førstevalget

Intrafish møter også studentene Marit Engelsjord Nergård, Silje Rebekka Søfteland og Marit Salberg Løe som har deltatt på kurset.

- Kurset har vært interessant, og fiskevelferd er absolutt noe det bør jobbes mer med. Likevel er nok ikke fiskehelse førstevalget vårt - i alle fall ikke for den første jobben, sier studentene.

- Hvorfor ikke?

- Vi ønsker å jobbe klinisk først. Da får vi anvendt mye mer av det vi har lært i utdanningen vår, og vi får en bredere erfaring. Så har det også noe med bosted å gjøre. Dersom en vil jobbe med fiskevelferd, må en bosette seg ved kysten.

Studentene sier at de har hatt et godt utbytte av kurset.

Godt utbytte

- Absolutt. Det har vært veldig lærerikt, og et godt arrangement. Vi har også fått opp øynene, og ser at næringen har enorme dimensjoner, både når det gjelder volumer og penger.

Jentene mener at fiskevelferd er svært forskjellig fra andre arter de jobber med.

- Om en for eksempel jobber med en ku, handler det om å få den frisk. På laks er det mer detektivarbeid, og en skal forebygge sykdom på et svært stort antall individer. I tillegg til at feil kan få store konsekvenser for mange individer, er det store penger som står på spill.

- Et annet aspekt, er at det er langt mer samfunnsnyttig å jobbe med laks enn kjæledyr som hund og katt. Laksenæringen er tross alt viktig for Norge, og mange lokalsamfunn, samt for tusenvis av arbeidstakere, avslutter de.