Julia(3) går på Nordskag barnehage. Hun er polsk og snakker ennå ikke mye norsk. I dag leser Julia og Ewa Bloniarz en bok, og snakker med hverandre på en blanding av polsk og norsk. For treåringen er det flott å ha en person i barnehagen som i tillegg til norsk, snakker hennes eget morsmål.

Språkbarriere

I likhet med de fleste andre arbeidsinnvandrerne til Hitra og Frøya, var det Salmar og havbruksnæringen som lokket mannen til Norge. I 2007  flyttet Ewa etter fra storbyen Krakow til lille Frøya for å være sammen med mannen sin. Det første året på Salmar opplevde hun som godt, men språket var hun ikke så opptatt av å lære.

- Siden det var mest fysisk arbeid, var ikke språket så veldig viktig. I en alder av 45 år hadde jeg ikke troen på at jeg kunne lære meg et helt nytt språk, forteller Bloniarz.

Flerspråklig

Ett år etter at hun flyttet til Norge, var Bloniarz i en bilulykke. Hun brukte lang tid på restitusjon. Utsikten for å kunne fortsette jobben på Salmar var liten, og med lite å gjøre på fritiden bestemte hun seg for at nå måtte hun lære seg norsk.

I forbindelse med språkkursene hun tok, fikk Frøya kommune hennes papirer som fortalte at hun, i tillegg til å snakke morsmålet polsk, hadde gode kunnskaper i russisk. Det var akkurat dette Nordskag barnehage hadde bruk for. Innvandringen hadde startet for fullt på Frøya, og spesielt på Nordskag var det mange barn som trengte tospråklig assistanse.

- Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg fikk assistentjobben på Nordskag barnehage. Jeg skulle bare prøve ut noe nytt, men er her fortsatt fire år etter, forteller Bloniarz.

Fagbrev

Bloniarz har tydelig en sterk driv i seg. Det er ikke mange som angriper møtet med en ny kultur og et nytt land med like stor iver. For henne var det helt nytt å skulle jobbe i en barnehage. Det pedagogiske måtte hun lære helt fra bunnen av.

- Jeg har fått utrolig mye hjelp på veien. Folk er villige til å lære meg det jeg trenger, og nå har startet på jobben mot fagbrev, forteller Bloniarz.

I fjor studerte hun på Dronning Mauds minnehøgskole i Trondheim, og til høsten skal hun jobbe både på SFO og Frøya videregående skole for å få godkjent praksis. Ikke mange starter på en helt ny utdanning som 50-åring.

Nøkkelen til integrering

Hitra og Frøya er i en unik posisjon, med sin enorme innvandring. Mye av dette er takket være den sterke havbruksnæringen. Som arbeidere på fabrikker og store anlegg, er det lett å sette arbeidsinnvandrerne i bås. Spørsmål om integreringen er god nok kommer med jevne mellomrom. Bloniarz tror språket er nøkkelen til at arbeidsinnvandrerne skal bli en del av samfunnet.

- Vi ser en endring her på barnehagen de siste årene. Flere og flere foreldre snakker norsk til oss og barna når kommer på besøk. Før snakket alle på morsmålet eller engelsk, men den trenden begynner å snu seg, sier Bloniarz.

Spesielt for barna sin del, er hun opptatt av at også foreldrene snakker norsk. 75 prosent av alle barna på Nordskag barnehage er tospråklig, og for dem er det viktig at ikke bare morsmålet brukes hjemme sammen med familien.

Innvandrere i ny jobb

De siste årene er det også blitt flere og flere arbeidsinnvandrere som begynner i annet arbeid enn havbruksnæring. Bloniarz har flere bekjente som jobber i barnehager, eller andre kommunale bedrifter.

- En av mine venninner fra Polen har til og med startet sin egen velvære-salong. Hun har brukt sin opprinnelige utdannelse og startet noe eget her på Frøya, forteller Bloniarz.

Hun tror flere innvandrere vil begynne i nye jobber.

- Det er for lite folk til å gjøre jobbene, og jeg ser at flere og flere trekker mot sykepleien, læreryrket og annet, sier hun.

Barnehageassistenten

På Nordskag barnehage har noen av de yngste barna nettopp stått opp fra formiddagsluren. Bloniarz snakker litt med en søvnig Daniel(2).

- Jeg hadde aldri i livet trodd at jeg kom til å gjøre dette. Det har kostet meg mye, og spesielt var dialekter og kommunikasjonen med barna vanskelig til å begynne med, forteller Bloniarz.

I dag trives hun kjempegodt som barnehageassistent. Deltidsjobben har gått over til fast stilling, og hun og mannen har kjøpt seg hus på Kverva.

- Jeg angrer ikke på at vi flyttet til Frøya. Og her i barnehagen trives jeg veldig godt. Jeg lærer nye ting av barna hele tiden, og de lærer mye av meg.