I informasjonsmøtet om status for Øyrekka inn i framtida torsdag kveld, ble planene for en folkehøyskole i Øyrekka nærmere presentert av Jan Otto Fredagsvik.

Han redegjorde for rapporten, som en tverrfaglig gruppe mastergradsstudenter fra NTNU har utarbeidet.

- De besøkte hele Øyrekka, snakket med befolkningen og kommunen, og undersøkte infrastruktur, samarbeid med næringslivet, hvilke fasiliteter som finnes og muligheter for tilskudd fra Staten. Konklusjonen deres er at en folkehøyskole er et realiserbart prosjekt som kan bidra til bærekraftig utvikling i Øyrekka, fortalte Fredagsvik.

Mastergradsstudentene har Øyrekka folkehøyskole – vilt, vått og vakkert som arbeidstittel på prosjektet.

Fikk øynene opp for ubenyttede muligheter

- Lokale ildsjeler og Frøya kommune inviterte en utvalgt gruppe fra landsbyen vår til Sørværa for å bli inspirert til å jobbe med deres utfordringer. Da vi var ute på Øyrekka fikk gruppa øynene opp for de ubenyttede mulighetene. Derfor bestemte vi oss for å se på hvordan lokalsamfunnet kan gjøre noe med dette, og endte opp med å utvikle et konsept for en folkehøgskole lokalisert på Øyrekka. Et av hovedargumentene våre er at en folkehøgskole lar seg kombinere med sommerlivet på øyene. En folkehøgskole vil kunne bidra til et mer aktivt miljø utenfor sommermånedene, samtidig som den kan benyttes til andre formål om sommeren. I tillegg til dette tilbyr Øyrekka det mange elever ønsker å oppleve på folkehøgskole; vakker natur, en annerledes hverdag og mulighetene for aktiviteter du ikke finner så mange andre steder, skriver studentene i sin innledning til prosjektrapporten.

De mener Øyrekka har en fantastisk beliggenhet,  og ubegrensede muligheter, med ekstremvær og åpent hav.

Mange potensielle investorer

Studentene mener det kan koste 120 millioner kroner å bygge en ny folkehøyskole, etter en grov kostnadsvurdering. Bruk av allerede eksisterende bygninger kan være et rimeligere alternativ. Plassering av skolen er ikke nevnt i rapporten.

De kontaktet Jan Otto Fredagsvik for å høre hvordan næringslivets stiller seg til å bistå med finansiering av disse kostnadene.

I følge studentene sier Fredagsvik at det er stor vilje i det lokale næringslivet til å finansielt bistå prosjekter som gagner lokalsamfunnet., som for eksempel at en lokal investor bistod byggingen av Frøya kultur og kompetansesenter med 55 millioner kroner, samt at flere lokale bedrifter bistod med mindre summer.

Studentene mener det er et betydelig antall store og mellomstore bedrifter på Frøya som kan være potensielle investorer, kanskje mest fremtredende Salmar, med Gustav Witzøe i spissen.

Spennende linjer

Studentene har utarbeidet forslag til ulike og unike linjer ved skolen.

Et linjekonsept er Kruttrøyk og sjøsprøyt, med jakt langs kysten.

Det mente Hege Stordahl Bekken fra Sula var et godt forslag.

- Det er interessant. Det trengs å skytes mer kobbe for å få et bedre miljø. Det må dere jobbe videre med, mente hun.

En annen linje kan ha utgangspunkt i Froan naturreservat.

- Det går på praktisk prosjektarbeid, der studentene kan samarbeide med Havforskningsinstituttet i forskningen i Froan. Det er veldig interessant, mente Fredagsvik.

”Vått og kaldt, og breiflabb overalt” var et linjeforslag med dykking, undervannsjakt og og undervannsfoto, mens ”Fra hav til tallerken” gikk på ”ureist” mat som nytt begrep.

Nye arbeidsplasser og tilflytting

- En folkehøyskole kan gi gevinster for Øyrekka , ved at det skapes nye arbeidsplasser, ny tilflytting og bedre kommunikasjon. Det kan bidra til å bevare kystkulturen og skape blæst om regionen, mente Fredagsvik.

- En folkehøgskole vil altså gi varig aktivitet og mulig vekst i Øyrekka, og selv om det trengs betydelige investeringer, vil prosjektet være bærekraftig for framtiden, mener studentene.

Tydelige utfordringer

Men studentene fant også utfordringer.

- Vi må også påpeke at vi ser tydelige utfordringer ved det å starte en folkehøgskole i

Øyrekka. Staheten og stoltheten i de forskjellige øygruppene vil være en utfordring. Videre har det vist seg vanskelig å få den økonomiske støtten fra staten, som folkehøgskoler er avhengige av. Til slutt må også logistikk trekkes frem som en betydelig utfordring, mener studentene.

Likevel mener de viene videre ser lys ut, på grunn av at kommunen ønsker å fortsette et samarbeid om prosjektet.

Starter forprosjekt nå

Rådmann Svanhild Mosebakken fortalte hvordan kommunen jobber med å ta planene videre.

- Vi starter allerede nå med et forprosjekt der vi vil undersøke muligheten til å etablere en folkehøyskole i Frøya. Primært i Øyrekka, sekundært en delt løsning hvor folkehøyskolen er lokalisert både på fast-Frøya og i Øyrekka.

John Arne Moen, som har feriehus på Mausund, styreleder i Coop Mausund, og politisk redaktør i Trønder-avisa blir prosjektleder, og skal levere rapport på forprosjektet til rådmannen innen 1. august.

- Moen skal gjennomføre arbeidet sammen med ressurspersoner som han og rådmannen finner formålstjenlige. Da er det naturlig at det nye Øyrådet for Øyrekka og mastergradsstudente blir med i prosjektet, sa Mosebakken.