Frøya og Hitra har etterhvert fått en del interkommunale tjenester, og flere kan komme, uavhengig av hvordan den store kommunereformen ender.

En av de interkommunale tjenestene vi har hatt lengst er pedagogisk-psykologisk tjeneste.

PPT skal gi råd til skoler og barnehager om tilpasset opplæring, gjøre utredninger på om elever trenger spesialundervisning, og hjelpe barnehagene og skolene med systemarbeid.

Åtte ansatte jobber i tre kommuner

For tolv år siden fikk vi en interkommunal PP-tjeneste for Snillfjord, Hitra og Frøya. Dette er ingen stor tjeneste i antall årsverk, men en kompetanse-enhet. Å kunne rekruttere og ha et bredt nok fagmiljø var en av grunnene til at kommunene valgte å slå sammen sine PP-tjenester. Tjenesten har i dag fem fagstillinger, og totalt åtte ansatte.

- Vi har pedagogisk personell der de enkelte har videreutdanningen innen forskjellige områder. Den kompetansen vi har ville ikke være mulig å etterkomme for enkeltkommunene, hvis man igjen skulle splittet opp og ha hver sin tjeneste. Videre så står vi sterkere ved sykemeldinger og vakanser enn om det skulle vært en tjeneste i hver kommune, sier konstituert leder Unni Brevik.

Ulike kulturer

I dag vurderes sammenslåing av hele kommuner, med alle de ulike tjenestene og kulturene som finnes. Erfaringene fra en liten enhet som PP-tjenesten forteller at det kan bli krevende.

- Det å slå sammen enheter, uansett hvor små de er, er krevende. Hvert kontor hadde sine kulturer, sier Brevik

Selv kom hun inn i den lokale PP-tjenesten fire år etter sammenslåingen, men hun bekrefter at kulturforskjellene henger i lenge.

Til tross for at man er en tjeneste, har PP-tjenesten valgt å ha kontor i alle tre kommunene.

Selv om vi har tre kontorer, jobber vi med å bli mest mulig ens. Jeg ser både fordeler og ulemper med å beholde de tre kontorene. Vi kommer nærmere brukerne ved å være lokalisert i alle tre kommunene. Men som leder ser jeg at det ville frigitt mye tid om vi hadde hatt bare ett.

En arbeidsgiver – tre oppdragsgivere

Hitra er vertskommune til PP-tjenesten, og alle er ansatte i Hitra kommune. Men tjenesten er avhengig av at alle tre kommunen bidrar økonomisk,

- Hvordan fungerer det å være en tjeneste som har tre kommuner, og da tre kommunestyrer, som oppdragsgivere?

- Det er kommunepolitikerne i de tre kommunene som styrer over hvilken økonomi vi skal ha. Det har ikke vært noen større turbulenser rundt det. Vi har klart å opprettholde en noenlunde jevn fordeling. Vi skal ha jevnlige eiermøter med ledelsen i de tre kommunene. Dette har vært vanskelig å få til tidligere, men i de siste har vi hatt dette fast, svarer Brevik.

Savner felles systemer

Men på ett område har tjenesten merket at kommunene ikke er samkjørte. PPT håndterer mye personopplysninger og konfidensielt materiale, og er avhengig av trygge systemer. At kommunen de dekker ikke har de samme datasystemene, har vært en hemsko. De må bruker forskjellige systemer avhengig av hvilket av lokalkontorene de jobber fra.

Manglende felles dataverktøy har berørt alle interkommunale tjenester, og sist vinter ble det lagt fram forslag til felles IKT-tjenestene for Hitra og Frøya. Men politikerne i Hitra valgte å utsette saken med henvisning til den pågående kommunereformen.

- Vi ble ikke spesielt glade over det. Det er tungvint å jobbe med tre forskjellige systemer, sier Unni Brevik.

Som interkommunal tjeneste har PPT måttet prioritere hva de kan delta på i de tre forskjellige kommunene.

- Vi jobber mot skolene og barnehagene, og prioriterer det. Men det pågår mye tverrfaglig arbeid som vi ikke klarer å imøtekomme. Det er et minus. Det foregår på ulikt vis i de tre kommunene, og det er så mye forskjellig som skjer. Det er et minus at vi ikke kan være med på det, sier Unni Brevik, konstituert leder i den interkommunale PP-tjenesten.